Skoda i 125 år: Fylt av ekte kjærlighet til Skoda

Verdens nest eldste bilprodusent runder 125 år. Vi møtte massevis av ekte Skoda-kjærlighet og -historie da vi samlet ekteparet Magnhild (87) og Ralph Kjevik (90) og Dagfinn Dovland (47) med sin Skoda fra 1951.

Publisert:

Her er mye Skoda-glede og Skoda-historie samlet. Bak rattet Dagfinn Dovland (47) i sin nesten 70 år gamle Skoda 1102 Tudor. Rundt bilen står ekteparet Magnhild (87) og Ralph Kjevik (snart 91) som begge kjører Skoda og har gjort det i 60 år. Foto: Kristin Ellefsen

  • Tor Mjaaland

Dovland kom tøffende i pyntelig fart fra Iveland i sin vakre Skoda 1102 Tudor. Laget for snart 70 år siden, sist eid av bestefaren før dagens eier startet restaureringen som 15-åring for mer enn tretti år siden.

Fra Hamresanden kom ekteparet Magnhild og Ralph Kjevik. Kjentfolk i Tveit der Magnhild i mange år var bilende Skoda-postbud, Ralph ansatt i Luftfartsverket på Kjevik.

Hvor mange Skoda-biler de har hatt, har de ikke tall på. De kom kjørende i Ralphs Skoda Yeti 2010-modell, Magnhilds Skoda Citigo får hvile for øyeblikket på grunn av en øyeskade som snart skal være leget. At hun innimellom har flørtet litt med et par Opel-biler, legger vi ikke stor vekt på. Den siste ble forresten kondemnert etter 14 dager da hun ble påkjørt av en annen bilist.

Her er Ralph med sin Skoda Yeti 2010-modell og Magnhild Kjevik med sin 2–3 år gamle Skoda Citigo på jordet utenfor Gurines hage på Hamresanden der de bor. Foto: Kristin Ellefsen

Og det var liten tvil om at ekteparet Kjevik kastet mange lengselsfulle og beundrende blikk mot 51-modellen. Mens eier av denne, egentlig fra Vegusdal men bosatt på Birketveit i Iveland, var imponert over ungdommelig bilglede hos det godt voksne Tveit-paret.

32 hestekrefter

Den knallgrønne Skoda 1102, med 1100 kubikkmotor og 32 hk til disposisjon, ble solgt ny i Kristiansand i juli 1952. Dagfinn Dovland har orden i papirene og viser oss kjøpekontrakten.

Slik så Skoda 1102 Tudor ut i 1989 etter å ha stått «innespikret» i nesten 25 år i Vegusdal. Da startet det langvarige restaureringsarbeidet. Foto: Privat

– Det var kaptein på Gimlemoen, Ove Gude, som kjøpte bilen for hele 13.000 kroner. Mye penger den gang. Men det var faktisk adjutanten hans som skrev under, forteller Dovland. Neste gang bilen skiftet eier kom den inn i Dovland-familien.

Bestefars bil

– Bestefar Helmer Dovland var løytnant på Gimlemoen og kjøpte den. Da ble det Aust-Agder-skilter, I–10036, som bilen fortsatt har, sier 47-åringen, utdannet som lastebil- og bussmekaniker, nå bygningsingeniør. Han regner med å ha brukt rundt 100.000 kroner og massevis av arbeidstimer på restaureringen, og er ikke i tvil om at det har vært verd både penger og arbeid.

Også dashbord er vakkert restaurert. Men 140 km/t er nok noe optimistisk. Over 100 km/t klarte nok ikke Skoda 1102 Tudor, selv i ungdommen. Foto: Kristin Ellefsen

– Bilen er et samlingspunkt i familien, og det er bare tre slike på hjul i Norge i dag, sier mannen som tok den ut av «oljehuset» på sagbruket der den hadde stått «innespikret» fra 1965 da bestefaren døde, til 1989.

Første Skoda

13.000 kroner var faktisk også prisen på første Skoda Ralph Kjevik kjøpte på slutten av 1950-tallet. – Kvaliteten var nok litt opp og ned. Det ble sagt at arbeiderne på Skoda-fabrikken viste sin forakt for kommuniststyret ved å fuske litt i faget, mener mannen som snart runder 91 år og slår fast at kvaliteten ble en helt annen da Volkswagen kom inn som eier av Skoda.

Og for å holde oss til de allerede nevnte 13.000 kronene. Det fikk faktisk Kjevik-paret igjen for bilen da de solgte den etter et par års bruk. Med restriksjoner på bilkjøp var bruktbiler ettertraktet vare og prisene ble deretter.

– Men lille og søte Skoda 1000 MB med hekkmotor, som kom på 60-tallet, var helt topp når jeg skulle opp de bratte bakkene i Moneheia. Andre biler stod stille og spant, jeg suste oppover bakkene, ler Magnhild.

Gir Skoda æren

Og ekteparet er ikke snauere enn at de gir Skoda-bilene æren for at de holder seg unge og i aktivitet. Da vi spør om de snart har tenkt å klare seg med en bil i husholdningen, kommer svaret kjapt:

– Kanskje når vi blir gamle, sier Ralph som også har to elbiler til disposisjon gjennom sameiet Gurines Hage på Hamresanden der de bor. En av dem er nesten alltid ledig, forteller han og legger til at for ham er diesel tingen.

– Jeg har stort sett holdt meg til bensindrevne biler, nå en liten og slank Citigo, legger Magnhild til.

Dagfinn Dovland bak rattet i bilen han beskriver som litt urolig og ikke helt enkelt å holde på veien når han passerer 80 km/t. Foto: Kristin Ellefsen

125 år

Skoda-fabrikken startet produksjon av sykler i 1895. Deretter ble det symaskiner, motorsykler og i 1905 kom første bilen, 24 år før Ralph Kjevik ble født.

– På 30-tallet ble det laget store doninger, de reneste amerikanerne, som både presidenter og statsministre kjørte i, forteller Dovland åpenbart med god innsikt i Skoda-historien og medlem av de norske Skoda-klubben som han har fått god faghjelp fra under restaureringen.

At det var en annen tid da bestefaren hans kjøpte I-10036 i 1958, er han tydelig på:

– Bestemor og bestefar hadde voksne barn da de kjøpte første bilen. Til da hadde de klart seg med motorsykkel.

Lufteluke

Han skryter gjerne av Skoda 1102 med tilnavnet Tudor og legger ut om flotte, moderne linjer, fire gir og reservetank på fem liter.

– Jeg valgte diagonaldekk, kanskje ikke så lurt, må jobbe litt for å holde bilen på veien, sier han om 51-modellen med toppfart oppgitt til 100 km/t, rundt 90 har han prestert selv og med lufteluke ved kneet som eneste form for air condition.

Skodaen til Dagfinn Dovland er så vakkert restaurert at den må glede på Skoda-hjerter og alle som verdsetter bilhistorie og folk som tar vare på denne. Foto: Kristin Ellefsen


Men så overtar Ralph Kjevik og forteller om hvordan han fikk sertifikat den gang han og Magnhild var i New York på 50-tallet.

– Jeg hadde aldri kjørt bil, men la 20 daler (dollar) sammen søknaden om førerkort. Det holdt, ler han, mens Magnhild supplerer med opplevelser fra første kjøreturen i tett New York-trafikk der hun hadde ansvar for å holde øye med køen bak.

– Vi tok alle de røde lysene som fantes uten stans, minnes Skoda-ekteparet, mens Magnhild legger til at for både bil og sjåfør er det en ting som er viktig:

– Topplokket må være i orden, slår hun fast og håper synet også snart er i orden og førerkortet tilbake.

– Uten bilen, Skoda altså, forsvinner friheten, er både hun og ektemann Ralph svært samstemte om.

Bilmerke med sterk historie

Daglig leder hos G-Bil, Tor Erik Røed og salgssjef Joacim Bjerke gleder seg over 125 år med Skoda-historie og høyt salg i jubileumsåret. Foto: Tor Mjaaland

– Utrolig gøy å jobbe med et bilmerke med en så sterk og lang historie, sier daglig leder ved G-Bil, Tor Erik Røed. At han forrige uke solgte 15 nye Skoda Octavia, gjør ikke akkurat humøret dårligere. - Lageret er snart tomt for denne modellen som kommer i helt ny utgave til høsten, og da også som ladbar utgave, forteller han.

Han synes det er inspirerende å møte mennesker med et langt og godt forhold til Skoda.

– De er våre beste ambassadører, sier han men minner også om at Skoda er blant bilmerkene i Norge med den aller laveste snittalderen på nybilkjøpere.

Salgssjef Joacim Bjerke, med et nært forhold til ekteparet Kjevik som han omtaler som «svigerbesteforeldrene» slår kategorisk fast:

– Bil er viktig for dem. Den holder dem i vigør enten de skal handle på Obs eller dra på bingo. Jeg selger gjerne en ny Skoda til dem igjen, smiler han.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Bil