I videoen kan du se hvordan et nullutslippshus fungerer og bygges. Er det fremtidens hus?

Vi har spurt tre bransjefolk om hvordan vi bor i fremtiden. De er ikke enige.

NTNU-professor Inger Andresen tror husene produserer like mye energi som de bruker, Selvaag-direktør Baard Schumann tror det blir krav om at alle hus bygges etter passivhusstandard, mens Miljøvernforbundet-leder og husbygger Kurt Oddekalv tror folk har helseproblemer på grunn av passivhus.

Spørsmålene vi stilte:

  • Hva slags hus bygger og bor vi i om 20 år?

  • Hva må til for å få flere til å velge energieffektive hus?

For første gang i Norge:

INGER ANDRESEN: Tror på energihus i fremtiden. Foto: SINTEF

Inger Andresen, professor NTNU, 25 års erfaring med energiboliger: 1. Om 20 år har vi hussom produserer minst like mye energi som de bruker, altså plusshus. Alle nye hus som bygges vil oppfylle denne standarden.

2. Med både pisk og gulrot.

Pisk: Myndighetene må gradvisskjerpe energikravene i forskriftene, med nye krav minst hvert 5. år.

Gulrot: Det må inn effektive støtteordninger for både nyhus og oppgradering av eldre hus, som bidrar til at noen vil gå foran forskriftskravene. Dette omfatter økonomiske støtteordninger for ulike effektiviseringstiltak, og tilrettelegging av regelverk blant annet for leveranse av energi fra bygg til nettet.

Hvordan går huset i null utslippsmessig?

Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig:

BAARD SCHUMANN: Tror det blir flere passivhus i fremtiden. Foto: Selvaag Bolig

1. Alle husene som bygges i dag er allerede svært energigjerrige, og bruker nesten ikke energi til oppvarming. Det ligger imidlertid i kortene at det kommer til å bli flere passivhus og nullutslippshus i tiden som kommer. Både fordi det er mulig, og fordi det er enda mer miljøvennlig.Det kommer også høyst sannsynlig krav om at alle nye boliger skal bygges med passivhusstandard fordi politikerne mener at det er nødvendig for at klimamålene skal nås. Det er imidlertid også mye å hente på å oppgradere og etterisolere eksisterende boligmasse som bruker mye energi til oppvarming. Det blir spennende å se om det kommer nye tilskuddsordninger slik at alle kan bo i miljøvennlige hus.

2. Det er nok mange som ønsker å leve og bo mer miljøvennlig, men utviklingen bremses noe av at passivhus foreløpig koster ganske mye mer enn andre hus. Merkostnaden for en leilighet på 100 kvadratmeter er cirka 100.000 kroner, mens den årlige energibesparelsen kun tilsvarer cirka 3000 kroner.

Det tar med andre ord en boligkjøper ganske mange å spare inn merkostnaden. Men hvis prisene faller vil nok flere ønske å velge passivhus.

Peisovnen kan bli ødelagt:

Kurt Oddekalv, leder av Husasmeden og leder av Norges Miljøvernforbund:

KURT ODDEKALV: Er skeptisk til passivhus. -Jeg er skeptisk til at det blir dyrt og at man ikke kan fikse huset selv. Vi har brukt 300 år på å lære oss å bygge hus, nå skal det forkastes på ti år. Bildet er tatt i en annen anledning for noen år siden. Foto: Jan Petter Lynau

1. Det er to retninger. Det er folk som bor som vi alltid har bodd, for eksempel i gamle hus som er pusset opp. Den andre retningen er folk som bor i funkishus og passivhus. De som bor i passivhus kommer til å ha store helseproblemer. For det går ikke an å bygge et tett hus uten å få problemer med helsen. Et passivhus er et kjemisk hus som ikke puster. Et hus trenger luft som et menneske. Man får ikke luftet ut giftstoffene fra materialer og møbler. Man er helt på villspor med passivhus.2. Jeg håper folk heller velger fornuftsbasert. At man vurderer hva slags hus man trenger ut ifra landskapet utenfor. Det er for eksempel forskjell på hva slags hus du bør bygge i Røros og i Bergen. Her i Bergen må huset tåle vind og vann, men det må samtidig puste. I Røros er det kaldt. Du trenger tykke vegger og god vindtetting, men huset må puste.

Opptatt av oppvarming og strøm? Sjekk ut disse sakene: