Hun er allerede i gang med å lage kalender til mormor, noe som er blitt en tradisjon etter at hun plutselig oppdaget urettferdigheten i at mormor laget kalender til sine døtre og svigersønner, men ingen returnerte omtanken og oppmerksomheten. Nå er dette blitt en viktig del av juleforberedelsene.
Kalendere preger medier, det er tester, sjokolade, lakris, fotballkort, øl og vinkalendere. Noen kalendere er så forseggjorte at det er julaften hver dag. I fjor prøvde jeg meg selv på en ølkalender importert fra Danmark. En øl hver dag ble for mye i en hektisk førjulstid og jeg fikk hjelp i jula til å fullføre oppgaven av en øl -glad svoger.
Når kalenderen skal velges vil jeg oppfordre til å ta med noen gode økonomiske tanker inn i planleggingen. Hva vil man oppnå med kalenderen og hva er tanken?
Barna lar seg selvsagt friste og blende av fine gaver, men en kalender trenger ikke være dyr. Svigermor lager en flott kalender. Det er gave hver 2. dag og vi vet hva som kommer.
Den inneholder små praktiske ting til jul eller ting som trengs til husholdningen i løpet av året. Hun sikrer seg at ny forsyning av tannpirkere, og vaskekluter er levert før juleselskapene. Gjengangere, innpakket og ispedd et par overraskelser av året gjør at spenningen ligger der. Omtanken bak en kalender, og ikke nødvendigvis kostnaden er det som betyr noe. Selv husker jeg godt gleden av et par bamsemums som kunne spises rett etter frokost midt i uka....... Det var nesten ulovlig og var med å gjøre desember til en magisk måned.
Og hvorfor tar jeg da opp julekalenderen i en blogg som handler om privat økonomi.
Jo, nettopp fordi jula også er blitt en kjøpefest av dimensjoner.
Vi kommer til å bruke ca. kr 11 000,- i snitt hver og en av oss på jula. Det er mange av oss som kommer til å bruke mer og mange kommer til å bruke mindre.
Dette utgjør i overkant av 50 milliarder kroner.
En sum få av oss egentlig forstår betydningen av, men hadde du tjent 25 millioner hvert år fra Jesu fødsel til i dag så er summen rett i overkant av 50 milliarder.
Julehandelen starter nå etter amerikansk tradisjon med Black Friday. Siste fredagen i november er dagen for gode kjøp også i Norge. Men pass opp,
i fjor ble flere butikker tatt for lokkepriser og urealistiske før priser.
I fjor ble det handlet for 3,7 milliarder med kort denne ene dagen, kun overgått av lillejulaften.
Et godt tips er også å gi bort opplevelser og tid i kalenderen. Alt må ikke nødvendigvis måles i kroneverdi. Man kan for eksempel ha gaver hver andre dag, eller utfordre barna også til å bidra med noen gaver til de voksne? Dette kan være alt fra bidrag i juleforberedelser, vask av en trapp eller badet, til tegninger og hjemmelaget julepynt.
Uansett hva du lander på er min oppfordring i år; vær en bevisst forbruker. Ikke fyll opp kalenderen med masse skrot bestilt på nett fra kina, sendt i en og en pakke. Tenk miljø! Lag en tanke bak gaven, kjøp gjerne i din lokale butikk så bidrar du til arbeidsplasser lokalt og at butikken er her når du trenger den i januar.
Så i november og desember. Senk tempoet, bruk tid på gavene og gleden ved å kunne gi. Ta en tur i byen og nyt folkelivet, butikkene, stemningen og kos deg med den barnslige spenningen av å åpne en pakke for å se hva som skjuler seg.
Pakkekalenderen er oppvarmingen til julaften og ikke minst oppvarmingen til et nytt år med nye muligheter og gode valg.
Så oppfordringen min nå er. Hva vil du legge i julekalenderen din i år?........