Du er født og oppvokst i Kristiansand, men dine foreldre er fra Eritrea. Har din etniske bakgrunn noen innvirkning på jobbhverdagen din?

- Ja, jeg er jo den bruneste eiendomsmegleren i byen og har alltid sett yngre ut enn jeg er, så det er ganske mange som reagerer med ”åj” når de åpner døra. Jeg snakker kav sørlandsk og det er ikke alle som får med seg navnet mitt på telefonen, så det er ofte litt hakeslepp når de ser meg.

- Jeg var mentalt forberedt på at det kom til å bli mye jobb, og jeg visste at det ville bli krevende å få oppdrag og tjene ok. Foto: Kari Byklum

Men sier de noe?

- Sørlendinger er beskjedne og later ofte som ingenting, men jeg ser jo lang vei at det ikke var ”meg” de forventet. Det gjør nok at jeg bruker litt lengre tid på befaring og må overbevise litt mer enn mine kollegaer, men jeg pleier å få veldig god kontakt med dem etter hvert. Når jeg har fått tilliten deres, er det mange som spør nysgjerrige om bakgrunnen min, og det er kjempehyggelig.

Hvorfor ble du eiendomsmegler?

- Jeg elsker å være sammen med mennesker og har alltid visst at jeg ville jobbe med folk. I en periode drømte jeg om å bli flyvertinne og så var det psykolog, men etter hvert endte jeg opp med eiendomsmeglerstudiet, og det har jeg aldri angret på. Jeg studerte på BI i Stavanger, men flyttet hjem til Kristiansand med en gang jeg var ferdig. Jeg hadde siste muntlig eksamen en lørdag og begynte å jobbe som eiendomsmegler på mandagen. Jeg fikk faktisk jobb nesten ett år før jeg var ferdig med studiene.

Hva er det mest givende med yrket?

- I min jobb så møter jeg folk i alle situasjoner; noen gleder seg til å flytte, mens andre kanskje er tvunget til det på grunn av økonomien eller av andre årsaker. Den kontakten jeg får og den tilliten de viser, uavhengig av situasjon de er i, er veldig givende. Så synes jeg det er flott at ikke alle er like, det er jo ulikhetene som gjør mennesker unike og spesielle.

Det er mange eiendomsmeglere som kniver om oppdragene. Hvordan er det å ha en jobb med så stor sammenheng mellom egen innsats og suksess?

- Jeg var mentalt forberedt på at det kom til å bli mye jobb, og jeg visste at det ville bli krevende å få oppdrag og tjene ok. Den innstillingen var til god hjelp i starten. Siden jeg ikke har barn, har jeg samtidig kapasitet til å jobbe mye, så selv om det er lange dager så er det blitt en livsstil som jeg trives godt med. Samtidig er det selvsagt krevende å alltid være på jakt etter nye oppdrag, kanskje spesielt når jeg må konkurrere med en annen megler som er godt kjent og som har over 30 års erfaring.

Hva gjør du da, for å vinne oppdraget?

- Jeg må bruke det som skiller meg fra de andre til min fordel. Jeg er ung, energisk og alltid sulten og klar for å gjøre en så god jobb som mulig, og ser kanskje på ting med litt nye øyne. Dessuten opplever jeg at min etniske bakgrunn gjør at noen kundegrupper får ekstra tillit til meg. Så er jeg opptatt av å være meg selv og samtidig tilgjengelig. I løpet av de fem årene jeg har jobbet som eiendomsmegler, har jeg bare være utilgjengelig én gang. Det var da jeg var på ferie hos familien i Eritrea, for der var det verken internettdekning eller mulig å bruke mobilen.

Men har du aldri behov for å koble helt av?

- Jo da, og da flater jeg gjerne ut i sofaen med Netflix, men mobilen ligger nok alltid i nærheten. Nå ser jeg Homeland. Det har kommet ny sesong, og selv om jeg har sett de foregående så hadde jeg glemt så mye at jeg like godt begynte helt fra begynnelsen igjen. Innimellom gjør jeg også yoga, og så er jeg mye sammen med familien. Det er nesten pålagt i vår kultur at familien skal komme først.

Kan du utdype det?

- Da jeg vokste opp, selv om det var i Norge, var det alltid åpent hus. Alle var velkomne og vi hadde som regel gjester til middag. Eritrea er et fattig land, men det ligger i kulturen at man deler på det man har, og det er en verdi jeg er vokst opp med og som jeg har tatt med meg inn i voksenlivet. Jeg føler meg ekstremt heldig som har en kjærlig familie og som har fått det beste av to verdener. Det har fått meg til å åpne øynene, sette pris på livet og ikke ta noe for gitt.