— De fleste hyttebranner starter på kjøkkenet eller i stua, begynner Sturle Hagen i Norsk brannvernforening.

Han forklarer at det på kjøkkenet gjerne er knyttet til koking på komfyren. At man kanskje lager mat til hyttegjester, og løper litt småstresset mellom kokeplatene og gjestene i stua. Da kan det være fort gjort å glemme å skru av alle kokeplatene.

— Og i stua ser vi stort sett at brannene stammer fra åpne flammer som levende lys, parafinlamper, peis og ovn, sier Hagen og fraråder på det sterkeste å forlate rom med åpen flamme.

Utbyggerne sier de selger mer enn de klarer å bygge:

25 liv på ti år

For det er bruk av åpen ild og elektrisitet som er de vanligste grunnene til hyttebranner.

I perioden 2009-2014 var det 851 branner i hytter og fritidsboliger, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

— Hvert år rykker brannvesenet ut til mellom 100 og 150 hyttebranner, sier Lars Haugerud, senioringeniør i DSB, og fortsetter:

HJEMMEKOSELIG. Åpne flammer, som for eksempel fra stearinlys, er årsak til mange branner. Foto: NTB Scanpix

— Og de siste ti årene har til sammen 25 personer mistet livet i branner i hytter og fritidsboliger. Brann knyttet til elektrisitet kan ifølge Hagen i Norsk brannvernforening knyttes til feil bruk, som for eksempel det å glemme kokeapparater eller å tørke tøy på ovner, som blir varme og tar fyr. Men det kan også skyldes feil på elektriske apparater.

- I gamle hytter, der strøm er lagt med tanke på lys og små elektriske apparater, vil ikke det gamle elanlegget være dimensjonert for mange og store, moderne elektriske duppedingser, forklarer han.

Og det kan i verste tilfelle føre til brann.

Dessuten påpeker han at alle produkt som går på strøm, har en aldri så liten risiko for å ta fyr.

— Men produktene er som regel så vellagde at det ikke er stor risiko. Man bør heller passe på at utstyr som krever mye strøm, som for eksempel panelovner, står rett i stikkontakten og ikke i skjøteledning, sier Hagen.

Og så advarer han mot å lade mobiltelefonen om natten, eller la tørketrommel og vaskemaskin gå mens folk sover

Oppfyller du det nye regelverket?

.

Hvis hytta di ligger langt unna brannvesenet, kan du bli overlatt til deg selv hvis hytta tar fyr. Dermed er brannsikkerheten ekstra viktig på hytta. Foto: Photographer: Vladimir Vitek

Mangler sikkerhetsutstyr

— I en undersøkelse fra 2011 svarte åtte prosent av hytteeiere at de ikke hadde røykvarsler på hytta. En av tre hadde ikke byttet batteri i røykvarsleren det siste året, forteller Haugrud i DSB.

I praksis betyr det at 150.000 hytter kan være uten røykvarsler som virker. Derfor bør man alltid huske å teste varsleren minst en gang i året. Og sørge for å alltid ha ekstra batteri tilgjengelig på hytta.

— For visste du at det er samme krav til brannsikkerhet i hytter som i vanlige boliger? Dette betyr at du skal ha minst en røykvarsler og slokkeutstyr på hytta, sier senioringeniøren.

— Ja, bekrefter Hagen og minner om at hytter ofte ligger langt utenfor allfarvei, og at man derfor ikke kan basere seg på at brannvesenet kommer og redder hytter langt ute på viddene.

— Du er på mange måter overlatt til deg selv med å slukke brannen og komme deg i sikkerhet. Så brannsikkerhet på hytta er kjempeviktig, sier han.

BYTT OFTE: Røykvarsleren skal sjekkes minst en gang i året. Det er bedre å bytte batteri for ofte, enn for sjeldent. Foto: Falch, Knut

— Kan ikke fyre skikkelig

Hagen mener nordmenn er i ferd med å miste kunnskapen om riktig fyring. At få vet hvor viktig det er med god trekk, med riktig fyring.

— Går vi generasjoner tilbake var ildstedet en naturlig oppvarmingskilde, da kunne man det med å ha god trekk, sier han.

Også Haugrud er opptatt av riktig fyring for å unngå branner.

— Hvis du fyller ovnen med ved og fyrer med lite trekk, dannes det beksot i skorsteinen. Det samme skjer hvis du fyrer med fuktig ved. Beksot og tjære som samler seg i pipa tar etter hvert fyr. Det kan skje etter bare noen få måneder med feil fyring, forklarer han.

Norsk brannvernforening er derfor opptatt av at hytteeiere passer på å få skorsteinen regelmessig feid.

— I tettbygdestrøk i byene tar kommunene som regel ansvar for det. I øde hytteområder er det ikke nødvendigvis slik. Ofte må man passe på det selv, og det er nok noe mange glemmer, avslutter Hagen.

Opptatt av interiør? Sjekk ut vår instagram-konto @boligoghjem!

Vi garanterer at du får det mer ryddig om du følger denne listen:

Den ene koster ikke mer enn 1,6 millioner kroner!

Og noe helt annet:

Eier du hytte selv er du kanskje opptatt av disse sakene: