Over en liten hengebro og gjemt bak høye grantrær ligger den staselige tømmerhytta, plassert så godt som midt i skiløypene på Seljestad i Røldal.
I fjellsiden like bak skimtes hoppbakken hvor lokale idrettshelter har imponert jenter med sans for våghalser gjennom mange år.
Bakkerekorden skal være 42 meter, satt av Reidar Eikemo på 1960-tallet. Det er mange fra Odda og Røldal som har et nostalgisk forhold til denne hytta, eller Skiheimen som den blir kalt.
En gang var den et yndet sted å spise matpakken etter skituren og samtidig ta en sniktitt på barske gutter i svevet.I fjor sommer ble hytta solgt, etter å ha vært eid av idrettslaget siden den ble bygget i 1929. Kjøperne var et ungt par fra Haugesund som med iver og pågangsmot gikk i gang med det som må sies å være et gedigent ansiktsløft.
— En drill var alt vi hadde av verktøy da vi fikk tilslag på hytta, men du kan trygt si at verktøysbeholdningen har økt betraktelig siden den gang. Nå er det ikke den ting vi ikke har, favorittbutikken er Jula, ler Ivar Josephsen.
Amerikansk skilodge
På bordet står nystekte vafler som pirrer nesen til flere enn Kompis, en kooikerhund med sans for bordets gleder.
Over vinduet kikker elgen Reinert ned med skrått blikk, oppkalt etter Ivars oldefar Kristian Reinert Birkeland som var jeger.
Lune, brunbeisede vegger, røffe lamper og myke skinnfeller gir følelsen av å trå inn i en amerikansk skilodge. Det er vanskelig å fatte at det ikke er mange månedene siden denne hytta så betydelig traustere ut.
— Vi var på utkikk etter en hytte på disse trakter. Jeg var her ofte da min mor bodde i Røldal gjennom 15 år. I dag har hun hytte ikke langt unna hvor jeg også har tilbrakt mye tid. Vi la merke til idrettslaghytta som lå lenge ute for salg, lo litt og snakket om at det hadde vært morsomt å kjøpe den. Egen hoppbakke og greier. Men prisantydningen var i høyeste laget. Etter en tid senket de prisen, og min stefar, Ingvald Bratteteig mente vi burde ta en kikk på stedet. Vi dro av gårde, og da var det gjort.- Da måtte vi bare ordne med penger i en fart, skyter Olaug inn.
Hytta hadde først en prisantydning på 2,5 millioner kroner. Da Olaug Therese og Ivar Josephsen kjøpte den, var prisantydningen satt ned til 1,490 millioner. De fikk den for 1,390 millioner kroner.
Fritid i kjeledress
Hytta ble overtatt i begynnelsen av juni i 2013, siden den gang har nesten hver bidige helg og ferie blitt tilbrakt i arbeidsklær og kjeledress.
Heldigvis har mange gode hjelpere bidratt til hurtig fremdrift, i særdeleshet Ingvald som har vært en pådriver i arbeidet.
— Venner og familie har stilt fantastisk opp. Heldigvis kunne vi bo i hytta til mor mens det sto på som verst. Dette har virkelig vært et learning by doing-prosjekt. Ikke hadde vi noen gang tidligere listet en dør eller satt opp en vegg, men nå har vi gjort det meste.«Det meste» innebærer i dette tilfellet snekring av solid spisebord, sofabord og benker, som deretter er beiset svarte.
Furugulvet hvor utallige beksømstøvler har satt sine spor, er malt grått.
Vegger er beiset brune, mens tak, vinduer og bjelker har fått noen malingsstrøk. I tillegg er et par dører flyttet og et stort soverom delt i to.
Foreløpig har de konsentrert seg om å få første etasje mest mulig ferdig, i neste omgang står andre etasje med flere soverom og uteområdet for tur.
— Til sommeren planlegger vi å male hytta i den opprinnelige rødfargen som den en gang hadde, og få bygget en terrasse. Noen av de store grantrærne må nok også vike for å få mer sol inn til hytta. Siste anskaffelse er nemlig en motorsag, den er allerede testet ut på noen trær.
Har du tips om boligsaker? Send oss en mail!
Mange gjester
Men for tiden er det en sårt tiltrengt pause i arbeidet. Endelig er de kommet til et punkt hvor en helg kan nytes helt uten å måtte gjøre noe som helst. Det er deilig.
Olaug og Ivar minnes innspurten høsten 2013, da de hadde invitert 28 gjester til Ivars 30-årsdag.— Det var mildt sagt hektisk, vi sto på som gale. Jeg tror jeg tok av meg kjeledressen ti minutter før vi satte oss til bords, ler Ivar Josephsen.
Heldigvis er både Olaug og Ivar av det sosiale slaget, for den lekre hytta har naturlig nok blitt et trekkplaster blant venner og familie. Ofte er det fullt rundt det koselige spisebordet, og sene nattetimer går med til spill og prat.
Om vinteren lokker skiløyper, da frister det mer å bare spenne skiene på seg like utenfor døren enn å dra til skisenteret som de ofte gjorde før.
— Når vi går over broen, kjenner vi den gode roen og får bare lyst til å være her. Skiheimen kjennes nesten mer som hjemme enn Risøynå i Haugesund, hvor vi bor til daglig, sier Olaug.
Les også:
- Jeg hadde aldri tenkt at noen kunne bo her
Dette gir nordmenn oftest bort
For drømmen på landet betalte de 800.000 kroner