Mange har ikke opplevd høye renter og har ikke har ikke følt på kroppen hva høye renter gjør med økonomien i det daglige.

Selv har jeg følt høye renter på kroppen og både truffet og bommet på fastrenter. Men har man egentlig det? Det kommer helt an på hvorfor man inngikk disse avtalene og om man klarer å huske det når man kanskje betaler mer enn markedsrenta i en periode.

I bank når vi gir lån diskuterer vi ofte hvordan økt rente påvirker kundens økonomi. Hvor mye betyr en endring på 1 % for kunden? 1 % renteøkning på et lån på 1 million, utgjør 10 000 kroner i året. Tjener man godt så er dette kanskje ikke så mye å tenke på i hverdagen om man har lite gjeld.

For en typisk nyetablert familie med 4 millioner i gjeld utgjør 1 % renteøkning 40 000 kroner. Dette er en ikke planlagt økning i utgifter på 3 333 kroner i måneden, og kanskje akkurat det man vil unngå for å oppleve en større frihet i det daglige.

Skulle rent økningen bli to prosent så vil det for familien over utgjøre 6 666 kroner i måneden. For de fleste av oss vil dette være en for stor belastning å håndtere hvis det skjedde fra den ene måneden til den andre. Vi har faste utgifter og variable mer eller mindre planlagte disponeringer.

Rentene stiger heldigvis som oftest jevnt så vi rekker å endre forbruksmønsteret.

Selv har jeg i flere perioder benyttet meg av fastrenter. Jeg har sett på fastrenter som en forsikring mot endring i den største utgiften jeg har i måneden.

I min økonomi på et tidspunkt hvor jeg følte at vi hadde lånt litt mer enn vi burde i forhold til inntekten, samtidig med at vi fikk barn, var stabilitet det viktigste.

Det å vite med sikkerhet hvordan jeg kunne disponere og planlegge økonomien var og er mye viktigere for meg enn å betale laveste rente.

Akkurat i dag er vi også i en spesiell situasjon, de lange rentene er ikke nødvendigvis veldig høye selv om vi i Norge tror de flytende er på vei opp.

Det er kjempesterk konkurranse mellom bankene på fastrente og bankene er villige til å gi vekk litt fortjeneste mot at du binder deg i en lengre avtale så prisene for kundene er gode.

Så, passer fastrente for deg? Her må du ta noen reflekterte valg.

Det første er at du må skaffe deg oversikt over økonomien. Hvordan ser den ut i perioden du tenker å binde renta for? Er den stabil, venter du utgiftsøkninger, og hvordan ser lønnsutviklingen ut?

Klarer du å sette av noen kroner på konto til buffer og sparing, og kommer ut med mer penger på konto hvert år?

Når du har oversikt over økonomien din, må du vurdere de alternativene som foreligger med hensyn til fastrente. Hvor stor er prisforskjellen? Er det noe du kan leve greit med? Noen ganger kan man oppleve at prisene er så like flytende rente at konklusjon kanskje gir seg selv.

Har man så bestemt seg for at det kan være lurt å binde rente kommer flere valg, Skal du binde hele eller halve lånet? Vi opplever stadig at flere kunder tar kontakt og ønsker å binde deler av lånet. Det kan være gjeld de ser for seg at de skal ha lenge, eller at man ønsker litt fra to verdener både, den flytende og faste.

Hva skjer om jeg vil ut av en fastrente?

Selv har jeg valgt å gå ut av fastrente for noen år siden. Økonomien var bedre, lønnen godt opp og vi følte ikke lenger behov for den tryggheten fastrenta hadde gitt oss i de årene hvor forbruket og investeringene i bolig og hjem var større enn inntektene.

Jeg måtte da betale en overkurs. Det er kort fortalt at renta på mitt lån er høyere enn renta gjenstående bindingstid. Det motsatte er underkurs. Da er renta på mitt lån lavere enn renta på tilsvarende lån med tanke på hvor lang tid jeg har igjen av bindingstida.

Her må du være oppmerksom. Selv om de fleste banker i Norge forholder seg til finansavtalelovens prinsipp om at det skal utbetales underkurs om det kreves overkurs er det noen få som i vilkårene sine for fastrente har gjort unntak for dette. I forhold til loven kan de gjøre dette i forbrukermarkedet gitt at det er opplyst før avtale inngåelse, så husk å spørre! Samt les vilkår for fastrenteavtalen.

I forhold til over- og underkurs regnes dette enten som rentegevinst eller kostnad, og er fradragsberettiget når skattemeldingen fylles ut.

Til slutt vil jeg oppklare en vanlig misforståelse. Bankene ser ikke renta på fastrente opp mot flytende rente. Bankene sikrer seg som oftest med en renteavtale i markedet og har en fastmargin på fastrentelånet.

Så banken tjener ikke mer på å inngå en fastrente enn flytende rente, som oftest faktisk motsatt.

Jeg angrer ikke på noen av de fastrenteavtalene jeg gjorde. De fastrentene jeg hadde ga meg den stabiliteten og tryggheten jeg trengte i de periodene hvor dette var viktig for meg. Fastrente er litt som forsikring, man betaler gjerne litt nå for å være tryggere i morgen.

Sitter du igjen med flere spørsmål enn svar etter å ha lest dette har jeg et klart råd til deg. Bruk litt tid på budsjettering og planlegging. Kontakt deretter banken for rådgivning. De fleste rådgivere i bankene i dag har grundig opplæring i privatøkonomisk rådgivning og innehar autorisasjon som finansielle rådgivere (AFR).