Sparing i vin?

Jeg likte best kollegaen min som sparer i vin. Hver uke kjøper han en ny anbefalt lagringsvin. En ting er sikkert, og det er at når han blir pensjonist vil han ha stor glede av sparingen sin, selv om ikke den økonomisk blir en gullgruve. Jeg pleier å si at jeg er god til å spare på minner og opplevelser. Dette er en god unnskyldning for en som er utrolig glad i å reise og lite flink til å sette av kroner i det daglige.

Siste året har vi i DNB sett en kjempevekst i kundens banksparing. Selv med lave renter så er det utrolig mange som sparer og mange som har sett verdien av å ha en buffer til uforutsette utgifter.

Et av de første spørsmålene jeg får når jeg treffer bekjente og vi kommer inn på at jeg jobber i bank, er hvordan man skal spare.

Kvinner ser tradisjonelt på trygghet, og menn er ute etter raske gevinster, ingen er glad i risiko og alle vil ha mest mulig rente eller avkastning. Dessverre finnes det ingen gratis lunsj, men kun en avveining i forhold til risiko. Høy risiko gir høyere sjanser til avkastning, men også høyere sjans for tap.

Det vi er ute etter er å finne avveiningen i forhold til hvorfor vi sparer. Hvem eller hva sparer vi til og hva er formålet. Det skal vi se litt på her.

I andre kvartal 2021 svarte 65 prosent av respondentene i en undersøkelse laget av Norstat for DNB at de hadde eller kjente noen som hadde hjulpet barna inn på boligmarkedet. Men hvordan gjorde de dette, og hvordan kan du hjelpe barna inn på markedet? Dette er et godt utgangspunkt for å se på sparing.

52 prosent hadde stilt opp som kausjonister, 45 prosent hadde gitt forskudd på arv, 30 prosent var medlånetaker, 20 prosent hadde kjøpt bolig til barna, mens den som økte mest var at 25 prosent oppgav å ha spart til barna i deres oppvekst. Nå tror kanskje du som leser at banksjefen ikke kan regne, men det vanligste er faktisk kombinasjonen av disse løsningene, og dette er noe av det gøyeste vi rådgivere er med på. Det å oppfylle den første boligdrømmen til en kunde gir meg og de fleste finansrådgivere stjerner i øynene og varme i hjerte. Det er GØY!

Men hva kan du gjøre for å hjelpe dine håpefulle? Da er vi tilbake til hvem, hva og hvorfor sparer du? Det hjelper lite med et velfylt vinskap hvis drømmen er å utruste barna med egen bolig.

Vi kaller det sparetrappa.

• Steg 1: Kvitt deg med dyre lån, kreditter og forbruksgjeld.

• Steg 2: Buffer(reserve).

• Steg 3: Banksparing til faste formål.

• Steg 4: Nedbetaling av boliglån.

• Steg 5: Langsiktig sparing.

Nå er det slik at det er fullt lov til å ha en kombinasjon av disse. Men det nytter lite å få 10 prosent avkastning med høy risiko i aksjemarkedet hvis man betaler 15-25 prosent i kredittrenter på kredittkort og forbruksgjeld. Når man har en solid økonomi på plass, er det lurt å se på kombinasjonen. Selv betaler jeg ned på lån (som det hender jeg låner opp igjen), samt sparer langsiktig både til pensjon og til barna.

Siden 15-åringen min ble født har jeg månedlig satt inn et beløp tilsvarende barnetrygden som nå har akkumulert seg til 184.000 kr. Dette har vært i fond og har i dag en verdi på 461.000 kr, og har dermed gitt en gevinst på 277.000 kr. Dette er i aksjer og har dermed svingt godt underveis. Men 150 prosent avkastning som dette utgjør tilsvarer cirka 10 prosent i året. Så her har jeg fått betalt for risikoen. For meg gir dette en stor fleksibilitet som gjør at jeg sover trygt om natten. Og om jeg ikke trenger dem har jeg litt i bakhånd til å hjelpe henne inn i boligmarkedet når tiden kommer.

Så dagens lille oppfordring er; finn dine mål, se på trappa og begynn å spar. Jeg har latt meg inspirere av min kollega og har kastet meg på vin-spareprosjektet i tillegg.