Tilhører du den gruppen som aldri har penger igjen på slutten av måneden? En økonomisk gjennomgang og et budsjett kan hjelpe på det. Tilhører du den gruppen som aldri har penger igjen på slutten av måneden? En økonomisk gjennomgang og et budsjett kan hjelpe på det. Foto: Shutterstock

Hvem er du når det gjelder økonomi?

Høsten er gjerne tid for en økonomisk gjennomgang. Sommeren er over. Mange av oss har brukt mer penger enn vi burde, mens noen har spart og vært forsiktige.

I DNB venter vi fem renteøkninger opp til en styringsrente på 1,25 i 2023. Det stiller noen krav fremover til oss med lån, og gir litt bedre tider for de med penger på bok.

Det som ofte er vanskelig når jeg stiller spørsmålet «hvem er du når det gjelder økonomi» er at hver enkelt av oss har forskjellige ønsker og behov i forhold til hvordan vi organiserer økonomien. Hva er viktig og hvor skal vi? Jeg har tidligere skrevet om at vi er i forskjellige faser i livet. I noen faser forbruker vi mer enn vi sparer, mens i andre dreier det seg om å spare, samt legge til side for de fasene hvor det skal tas ut.

I vår familie har starten på høsten dreid seg mye om konfirmasjon. Vår eldste er konfirmant. Selskap er unnagjort, bunad anskaffet og ikke minst har hun fått en betydelig pengesum i gaver. Da kommer selvsagt spørsmålet; hvordan skal hun spare? Konto, fond, eventuelt hvilken type fond? Det er her vi kommer tilbake til fasene og hvem du er.

Onkel Skrue og Donald Duck

Noen er sparsommelige, andre liker å bruke penger på opplevelser her og nå. De to mest kjente stereotypene er kanskje den sparsommelige (gjerrige) onkel Skrue og ødelanden Donald Duck. Onkel Skrue er typen som alltid sparer og er opptatt av å ha penger i bakhånd, mens Donald er den som aldri har penger igjen på slutten av måneden. Får han penger så brenner de i lomma. I vennegjenger og på jobb så kjenner vi igjen disse. De fleste av oss har også i oss mye av de samme egenskapene. Noen ganger i perioder, andre ganger som personlighetstrekk.

Banksjef i DNB, Sveinung Hedding-Valvik er siviløkonom med spesialisering i organisasjonspsykologi fra BI, og har jobbet i forskjellige roller i DNB-konsernet siden 2001. Hver sjette uke skriver han i Abito. Send gjerne innspill til tema til sveinung.hedding-valvik@dnb.no Foto: PRESSEBILDE

Når høsten nå har kommet er det på tide å se hvem er du? Hvor mye er igjen på kontoen etter sommeren, hva er planen din i høst? Selv om vi alle er tilbøyelige til å helle mot den ene eller andre stereotypen, så er det aldri for sent å gjøre noe med det.

Tenk over: hvem er du økonomisk? Hvem vil du være? Sjekk forbruket ditt, test gjerne budsjett og regnskap som du ofte finner en funksjon for i nettbanken din og ta noen valg.

Selv om vi alle er tilbøyelige til å helle mot den ene eller andre stereotypen, så er det aldri for sent å gjøre noe med det.

Dette krever at du setter opp et budsjett, går gjennom inntekter og utgifter. Må du gjøre noe med en av sidene av regnskapet eller begge? Må du justere kostnader eller forbruk, begynne å spare eller begge deler?

Når budsjettet er satt så er det forhåpentligvis noe igjen. Hvordan skal du spare dette?

Nedbetale lån eller spare

Det er her vi bankfolk alltid blir litt vanskelige, med ord og modeller, men er det egentlig så vanskelig? Nei, vi må bare tenke litt enkelt. Har du ingen buffer eller reserve, start med dette. Ha en lønning eller to i bakhånd. Når det er på plass bør du vurdere om du er nødt til å betale hurtig ned på boliglånet om du har mye lån. Er lånet komfortabelt, vurder annen sparing. Aksjefond er en spareform mange elsker, og mange er redde for, men historisk så ser vi at det er svært gunstig om du har mulighet til å spare langsiktig. Når vi snakker langsiktig sparing, så handler det også om at du må tåle å se at verdiene svinger.

Og der var vi tilbake igjen til starten, hvilken type er du? Ikke bare i forhold til forbruk, men også i forhold til sparing. Og slapp av, vi har lov til å gjøre valg, det er ingen fasit, det er ikke noe som er rett eller galt. Det jeg ønsker at akkurat du skal gjøre for å få en bedre økonomi er å ta bevisste valg for akkurat din økonomi. For noen av oss innebærer dette at vi laster ned en app som for eksempel DNB sin Spare-app, eller at du søker hjelp og rådgivning fra banken din. Er det små beløp som spares er veiledning og digitale veiledere løsning. På større beløp kan rådgivning være løsningen.

Konfirmanten i huset vurderer fondssparing, men må lære litt mer om hva det er først, og om hun er komfortable med det. Konfirmasjonspengene er jo ikke noe som skal brukes på kort sikt, og med bosted på Lund er ikke behovet for moped stort, men kanskje en drøm om båt endrer på prioriteringen? Det er utfordringen konfirmantene har, et skikkelig luksusproblem. For mange andre er det selvsagt andre og vanskeligere beslutninger som skal tas, men ikke la det ligge, bruk høsten til å ta en skikkelig gjennomgang. Finn ut hvilken type du er og hva som skal til for å bedre din økonomi. Du bestemmer selv om du skal ha god økonomi eller ikke ut fra dine forutsetninger. Ingen situasjoner og familier er like, det er derfor mine bransjekollegaer og undertegnede synes det er utrolig spennende å jobbe i bank.

Lykke til, og ikke vær redd for å be banken din om hjelp.