De mest vanlige i dag er selveier, andelsbolig og aksjebolig.

For deg som for eksempel kjøper for første gang kan det være forvirrende å skulle skille disse, og vite hva de ulike innebærer. For deg som selger kan det være høyere kostnader ved å selge den ene typen kontra den andre.

I denne spalten vil jeg fortelle litt mer om de ulike eierformene, og forskjeller mellom disse.

Selveier og sameie

En selveierbolig kan eksempelvis være enebolig, rekkehus, tomannsbolig, leiligheter og fritidsboliger.

I tilfeller hvor det er selveierleilighet vil leiligheten ha ett seksjonsnummer og være tilknyttet et sameie – også kalt eierseksjon.

Eiendomsmegler Azra Hadzic jobber til daglig i Krogsveen Sørlandet med salg og kjøp av fast eiendom. Hun har tidligere jobbet i Krogsveen Oslo, men har etablert seg på Sørlandet og i Kristiansand der hun kommer fra. Hver sjette uke skriver hun i Abito. Foto: Krogsveen

Å være tilknyttet sameiet kan være gunstig da en ofte kan dele på kostnader som kommunale avgifter, renovasjon, felles avtaler om internett/tv og så videre. Dette innbetales via månedlige felleskostnader som fastsettes for hver enkelt seksjon i henhold til sameiebrøken til den aktuelle leiligheten.

Ved kjøp av selveier som har eget gårds- og bruksnummer vil du få egen faktura for blant annet kommunale avgifter og renovasjon, og du må tegne dine egne abonnementer til internett/tv, samt tegne egen byggforsikring.

De andre boligtypene kan også ha seksjonsnummer, og dette gjelder ikke kun for leiligheter.

Dokumentavgift

Mange har hørt ordet dokumentavgift, men når er du pliktig til å betale dokumentavgift?

Når du kjøper en selveier vil du måtte betale dokumentavgift på 2,5 prosent av kjøpesummen. Dokumentavgiften er en avgift som betales til staten, og en omkostning som du som kjøper i de fleste tilfeller vil måtte finansiere via egenkapital.

Kjøper du selveier som nybygg vil du også måtte betale dokumentavgift, men du betaler 2,5 prosent av boligens andel av tomteverdien, det vil si at du betaler mindre dokumentavgift ved kjøp av nybygg.

Borettslag og aksjelag

Borettslag og aksjelag innebærer hovedsakelig mye av det samme.

Den største forskjellen er at ved kjøp av aksjelag vil det ikke føres i et offentlig register, og du signerer ikke skjøte eller hjemmelsoverføring slik du ville gjort ved selveier og borettslag.

Selve boligoverdragelsen noteres i aksjeeierboken. Det er som regel lave omkostninger ved kjøp av borettslag og aksjelag, og du slipper dokumentavgift.

Kjøper du sekundærbolig eller bolig for utleie vil borettslag og aksjelag ikke nødvendigvis være det mest gunstige. Borettslagsloven har noe strengere regler når det kommer til utleie.

Skal du selge en andel- eller aksjebolig vil det derimot kunne påløpe noe høyere salgskostnader da mange borettslag og aksjelag er tilknyttet forretningsfører som tar betalt for innhenting av opplysninger samt for å foreta et eierskifte mellom partene.

Fellesgjeld

Én ting som er verdt å bemerke seg med disse eierformene er at det kan være knyttet fellesgjeld til den aktuelle andelen eller aksjen.

Fellesgjeld er noe du ikke innbetaler, men som følger boligen når du kjøper og som du nedbetaler via felleskostnader. Fellesgjelden kommer ofte fra at borettslaget eller aksjelaget har tatt opp lån til for eksempel renovering av fasade.

Når du kjøper en leilighet med fellesgjeld må du huske at finansieringsbeviset du har skal kunne dekke både kjøpesum og fellesgjeld, selv om du ikke skal innbetale fellesgjelden.

Kjøper du sekundærbolig eller bolig for utleie vil borettslag og aksjelag ikke nødvendigvis være det mest gunstige. Borettslagsloven har noe strengere regler når det kommer til utleie og du må bo i boligen i ett år for så å kunne leie ut i tre år, med mindre du har særlige grunner. Ved selveier er det mye mildere regler når det kommer til utleie, og du kan som regel fritt leie ut.