Nordmenn beholder førsteplassen

I 2019 brukte vi 95 milliarder kroner på å pusse opp i våre private hytter og hjem.

Publisert: Publisert:

Nordmenn brukte 82,6 milliarder på oppussing av egne hus og leiligheter og 12,4 milliarder på hytteoppussing i fjor. Foto: NTB scanpix/ Shutterstock

  • Kari Byklum

– Det er ingen i Europa som pusser opp mer enn oss nordmenn. Vi pusser oftest opp i stua, men bruker mest penger på badet, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

Norge har lenge tronet øverst på oppussingsstatstikken i Europa, og de ferske 2019-tallene viser at ingen andre land vipper oss ned fra tronen. Men det er flere som puster oss i nakken.

– Ledelsen krymper, og vi ser at for eksempel Italia bruker stadig mer på oppussing. Men mens de bruker mer og mer på energitiltak, bruker vi i Norge fortsatt betydelig mest på rein estetikk.

Snart 100 milliarder kroner

I 2019 ble det brukt 82,6 milliarder på oppussing av egne hus og leiligheter, og 12,4 milliarder på hytter. Det er 95 milliarder til sammen, men ifølge Øye har veksten vært moderat de siste årene, og det er også prognosene framover.

– Vi pusset opp for 92 milliarder i 2018, mot 95 milliarder i fjor, og ifølge våre prognoser så er det forventet at vi kommer til å pusse opp for 96,4 milliarder i våre private boliger og hytter i 2020.

Les også

Den vanligste amatørfeilen

I 2019 brukte vi 95 milliarder kroner på å pusse opp i våre private hytter og hjem. Foto: NTB scanpix/ Shutterstock

Les også

For bare 8000 kroner forvandlet «Love Island»-paret Andrea (24) og Morten (26) en slitt leilighet om til et moderne hjem

Et nytt bad koster fort mye penger, i fjor betale nordmenn 95 000 kroner i snitt per bad som ble pusset opp. Foto: Ifi.no

Les også

Bygget drømmehus som 20-åring

Dyrt med bad

40 prosent av dem som pusset opp i fjor, pusset opp i stua. Gangen kom på andreplass, og deretter foreldresoverom.

– Det er altså de tre rommene med hyppigst oppussingsfrekvens. Deretter kommer bad og kjøkken, men selv om ikke de pusses opp like ofte som for eksempel stua, er det her vi bruker mest penger.

Prognosesenterets tall viser nemlig at det kostet 95 000 kroner i snitt per bad som ble pusset opp i 2019, mens kjøkkenene som ble pusset opp i fjor kostet i snitt 89 000 kroner.

– Det har vært en ganske liten vekst i kroner på oppussing av bad de siste fire årene, mens det har vært en kraftig vekst i hva vi har brukt på kjøkkenet. Det henger sammen med at det har blitt mange flere tekniske løsninger og mye integrering på kjøkkenet i det siste, og det er dyrt. Men badet er likevel fortsatt det vi bruker mest penger på.

Kunne nøyd oss med to tredjedeler

Mesteparten av oppussingen gjøres av rent estetiske årsaker, ifølge Øye, men samtidig henger noe av oppussing sammen med rent nødvendig vedlikehold.

– Hvis du følger en vedlikeholdsplan og pusser opp når det er nødvendig i forhold til forventet levetid av for eksempel vinduer og andre materialer, ville det vært tilstrekkelig å bruke to tredjedeler av det vi gjør.

Men de færreste pusser opp i forhold til en slik plan.

– Nei, det er absolutt de færreste som pusser opp i forhold til en vedlikeholdsplan, det aller mest handler om at man ønsker å fornye eller endre på ting. Men når man gjør det, så vedlikeholder man jo samtidig.

Kan bli miljøsinker

Mens nordmenn fortsatt ligger på europatoppen, puster altså italienerne oss i nakken. Men både italienerne og enkelte andre europeiske land bruker forholdsmessig mer oppussingspenger på energitiltak enn det nordmenn gjør.

– I denne sammenhengen er nordmenn miljøsinker, og vi kan bare glemme å nå myndighetens miljøkrav dersom ikke vi bruker flere av oppussingskronene på energitiltak enn det vi gjør i dag.

Øye sier at viljen er til stede, for mange nordmenn ønsker faktisk å ta mer miljøhensyn i oppussing, men han sier at mange opplever at det er vanskelig å navigere i terrenget av ulike tilbydere.

– Vi mangler rett og slett en overordnet rettledning fra myndighetene som gjør det enklere for folk å gjøre energibesparende oppussingstiltak. En vindusleverandør vil si at det beste miljøtiltaket er å skifte vinduer, mens en som selger varmepumper eller for eksempel produkter til etterisolering, vil si det samme. Dette gjør det komplisert for folk, og da lar de være, så her ligger det et stort uutnyttet potensial, sier Øye.

Mer miljøvennlig oppussing

Ifølge Naturvernforbundet går 50 – 75 prosent av energiforbruket i hjemmet til oppvarming, så ved å velge energismarte oppvarmingsløsninger i forbindelse med oppussing, vil det redusere både energiforbruket og miljøbelastningen.

De har utviklet denne listen for å komme i gang:

  1. Forberedelse
    Få oversikt over energibruken. Ta deretter kontakt med en energirådgiver som kan hjelpe med hvilke energitiltak som bør prioriteres.
  2. Finn alternativet
    Det finnes mange ulike oppvarmingsløsninger for boliger. Både bioenergi, varmepumper, solenergi og fjernvarme er blant alternativene vi anser som fornybare og energieffektive. Finn hvilken løsning som passer best der du bor.
  3. Få befaring og tilbud
    Kompetansen på varmesystemer varierer og boliger er ulike. Få befaring og tilbud fra flere bedrifter. Be om referanser, så velger du rett bedrift til jobben.
  4. Gjennomføre tiltak
    Installasjonen av en ny oppvarmingsløsning kan variere ut ifra hvilken løsning du velger. Gjør tydelige avtaler med bedriften du velger og ta vare på alle kontrakter, kvitteringer og fakturaer. Få støtte
    Enova gir støtte til ulike fornybare energitiltak. Ordningen er rettighetsbasert, så du slipper å søke i forkant. Støtteberettigede tiltak dokumenteres med faktura eller kvitteringer.

Les mer og få støtte på enova.no

Publisert: