– Brenneslen er min favoritt, den har så god smak, sier Rolv Hjelmstad, som står bak Urtekilden, et frittstående informasjonssenter for urtemedisin.

For det er nemlig slik at hagen inneholder mange skjulte skatter. I hvert fall i kulinarisk sammenheng.

– Ja, mye av det som vokser som ugress i hagen, både smaker godt og er veldig næringsrikt, sier han og nevner eksempler som løvetann, vassarve, meldestokk og brennesle. Alle er vanlige i norske hager.

– Jeg mener ikke at man skal basere seg på å spise seg mett på ugresset i hagen, men det kan gi maten en kulinarisk spiss. Dessuten har disse et verdifullt tilskudd med tanke på næringsstoffer, sier han.

Les også Har du fått stygge riper i parketten?

Salat av løvetann

Løvetann, som mange hageeiere anser som et plagsomt ugress, er en svært næringsrik plante. Den er rik på mineraler som kalium og jern, og på vitaminene B, C og betakaroten.

– Blomsterknoppene kan stekes og brukes i for eksempel omelett. Og om våren er det fint å anvende de friske bladene til en smakfull salat, eller de kan kokes som spinat eller brukes i supper og stuinger, forklarer Hjelmstad.

Røttene kan vaskes, kokes eller spises som gulrot. Før i tiden, blant annet under 2. verdenskrig, ble røttene ristet og brukt som kaffeerstatning.

– Og løvetann kan også brukes til vinlegging. Da er det bare det gule i blomsten som brukes, men det trengs store mengder til en ballong med vin, så det er ingen lettvint affære, opplyser han.

Brennesle som suppe

Brennesle har i folkemedisinen blitt brukt som te mot nyresykdom, gikt og kikhoste, ifølge matportalen.no. Men brenneslen, som inneholder masse mineraler og vitaminer – og er svært næringsrik, kan brukes til så mye mer enn det.

– Tidlig på våren, når skuddene har blitt omkring 15 cm høye, er brenneslen en verdifull matplante. Den smaker godt og er som sagt min favoritt, sier Hjelmstad.

Bladene kan kokes som spinat, brukes til suppe eller stuinger.

– Den er også enkel å bruke som tørket urte. Knus tørkede blader til pulver og bruk 1-2 spiseskjeer daglig i maten, for eksempel i grøt eller supper, tipser han.

Les også Bli kvitt brunsneglen en gang for alle

Vassarve på smørbrød

Vassarve er annet velkjent ugress for norske hageeiere. Men det mange kanskje ikke vet, er at vassarven kan spises.

– Gjennom hundrevis av år har folk gledet seg over å kunne bruke vassarve som en ingrediens i salater, eller rett og slett som grønnsak på smørbrød og serveringsfat, sier Hjelmstad.

Ifølge Adams Matkasse er ugresset også godt oppkuttet i dressing med for eksempel rømme eller yoghurt.

Ugresset har en sprø konsistens, og en frisk smak som kan minne om karse. Det er de overjordiske delene av vassarven som er spiselig, ifølge Urtekildenes planteleksikon. Og det er kanskje særlig om våren at den kan være et velsmakende innslag i matlagingen.

Bruk meldestokk som spinat

Meldestokk, som er rik på vitaminer, jern, fosfor og kalsium, er i slekt med spinat. Da spinaten ble innført i middelalderen, gikk tradisjonen med å spise meldestokk tapt for mange. Men som følge av matmangelen under krigen, fikk den en renessanse som matplante, ifølge matportalen.no. Da ble den særlig brukt i suppe eller stuing.

Meldestokk kan brukes på samme måte som spinat. Bladene forvelles eller spises rå.

– Man kan lage både suppe og stuing med planten, eller forvelle den og servere den med en klatt smør på. Meldestokk er ypperlig som finhakket grønt dryss over salater og alle slags matretter hvor man ønsker et grønt innslag, forklarer Hjelmstad.

Mens meldestokkstilkene fremdeles er myke tidlig på sommeren, kan planten brukes på samme måte som asparges. Og de unge blomsterstandene kan kokes og spises som en brokkolierstatning.

Frøene av meldestokk er svært næringsrike og kan tørkes og males til mel.

– Man kan også koke grøt på dem, eller blande dem i gryteretter og supper. Frøene kan også spires for å brukes i salater, sier Hjelmstad.

FAKTA:

Før du spiser ugresset, må du være helt sikker på at du plukker de riktige plantene. På Bioforsk sine nettsider finner du bilder, tegninger og beskrivelse av de vanligste artene som vokser her i landet, også de som er giftige. Forvekslingsarter er også beskrevet for de plantene som kan se like ut.