Det finnes selvsagt de som tåler urimelig lite fra naboen. Samtidig er det også en del som glemmer å ta hensyn til dem man bor tett på. Ifølge en fersk undersøkelse Norstat har gjennomført for Codan Forsikring, irriterer hver femte nordmann seg over bråket eller støyet naboen står for.

– Vi ser at mange flere som bor i leilighet, rekkehus og tomannsboliger irriterer seg over naboen, sammenlignet med dem som bor i eneboliger. Det er naturlig at jo tettere du har naboen på deg, og jo flere ting du må samarbeide med naboen om, desto flere kilder har du til irritasjon, sier Georg Richvoldsen, kommunikasjonssjef hos Codan i en pressemelding.

Ifølge undersøkelsen deres, er det også langt flere unge enn eldre som blir irritert over at naboen bråker. Rundt hver tredje mellom 18 og 39 år plages av dette, sammenlignet med kun åtte prosent av dem over 60 år.

– Det henger trolig sammen med boform, der eldre mennesker i større grad bor i eneboliger enn yngre, kommenterer Richvoldsen.

Her kan du få hjelp

Solveig Løhaugen, advokat hos Wigemyr advokater, kan trøste alle som fortviler over nabostøy med at det finnes ulike lover og regler som kan brukes for å sikre seg mot bråk og urimelige forstyrrelser fra naboen.

– Det er for eksempel regler i straffeloven som sikrer innbyggere mot å bli forstyrret i sin nattero, slik at ingen må tåle støy og utilbørlig atferd. Paragraf 181 sier at ordensforstyrrelser kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder, sier hun.

I naboloven er det bestemmelser som sier at du ikke må ha eller gjøre noe som er urimelig til ulempe for naboen. Det finnes også regler med krav om å ta hensyn til hverandre i borettslagsloven og eierseksjonssameieloven. I tillegg gjelder vedtekter og ordensregler som måtte finnes i de ulike borettslag eller sameier.

– Er du plaget av det du mener er unødig bråk fra naboen, kan du sjekke en eller flere av disse lovene, tipser hun.

– Snakk med naboen

Carsten Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne, tror det er lurt å starte med en høflig prat med naboen som forårsaker støy, og forklare situasjonen.

De aller fleste kommer til enighet hvis de bare slår av en prat, sier han og oppfordrer samtidig alle til å tenke over om man selv viser hensyn til naboene sine. Han mener det er en god idé å ha nabolovens paragraf 2 i bakhodet til enhver tid.

– Den sier at man ikke skal gjøre noe som er urimelig til skade eller ulempe for naboeiendommen. Altså litt Kardemommeloven, i og med at du «ikke skal plage andre». Inn i dette kommer også støyproblematikken.

Han oppfordrer også til å varsle de nærmeste naboene på forhånd, dersom man vet man kommer til å bråke litt mer enn normalt – enten fordi man skal arrangere fest en kveld eller drive med bygging eller byggestøy.

– En samtale eller et nabovarsel i oppgangen kunne gi forståelse for det du holder på med. Men et nabovarsel er ikke en unnskyldning for å borre i vei i en leilighet hele søndagen. Aktiviteter med mye støy bør man holde til lørdager, sier han og viser til helligdagsfreden, som gjelder for søndager og helligdager. Den sier blant annet at man ikke skal drive med «utilbørlig larm» da.

– Det betyr at du ikke skal klippe gresset på søndager. Men om vinteren vil det jo noen ganger komme snø på søndager, og den må kunne fjernes. Så en snøfreser på en søndag er altså ikke «utilbørlig larm».

Tips

... når du irriterer deg over bråk fra naboen:

* Vurder hvor ille bråket egentlig er. Er det nok til å klage?

* Ta kontakt med naboen og forklar dem situasjonen, og be dem høflig om å dempe seg.

*Dersom det ikke blir bedre, henvend deg til styret i borettslaget eller sameiet, dersom du bor i et slikt, og be om hjelp.

* Vedvarer bråket, og er uutholdelig, ta kontakt politiet.