Fem spørsmål om samlemani og hvordan man lærer seg å kaste.
Eksperten: Patrick Anthony Vogel
Utdanning: Doktorgrad (PhD) i Klinisk psykologi ved University of Illinois, USA
Jobber med: Er professor i klinisk voksenpsykologi ved institutt for psykologi ved NTNU. Har oversatt boken «Behandling som Nytter» (Compulsive Hoarding and Acquiring) av Gail Steketee og Randy Frost, og jobbet med et pilotprosjekt basert på metoden siden 2009.
1. Mange sliter med å kaste ting. Hvor begynner man?
– Selv om det er ikke snakk om en samlemani kan det være svært emosjonelt opprivende å gå gjennom kasse med gamle familiebilder, leker, barnebøker, og arveting. Man kan trenge fire til seks timer bare på en slik kasse, sier Vogel.
– Bruk gjerne en god venn som «coach» i prosessen – en nøytral person som kan utfordre deg litt. «Skal du bruke den boken senere noen gang?», «har den verdi for andre?». Hvis svaret er nei skal den kastes. Det er viktig at coachen ikke tar avgjørelser. Man kan også hyre konsulenter som kan bidra med det praktiske og organisering av tingene.
Ekspertens beste tips: Slik holder du hjemmet konstant ryddig
– Det er viktig for personen med samlingen å ha noen mål. For eksempel at man kommer seg gjennom én eske i uken. Og det er fornuftig å dele tingene i tre kategorier: 1. ting som skal lagres, 2. ting som kan selges/gis bort og 3. ting som kan kastes. Unngå å «kverne» og ikke hold tingene flere ganger. Følg «OHIO-regelen»: Only Hold It Once, eller oversatt til norsk bare berøre ting en gang.
2. Hvordan gjenkjenner man usunn samling?
– Disse tre tingene er kjennetegn på samlemani (hoarding disorder, HD):
Vedvarende vansker med å kaste eller kvitte seg med personlige eiendeler, også ting som tilsynelatende er helt verdiløse eller er av begrenset verdi, på grunn av sterk trang til å spare på ting, følelsesmessige ubehag, og/eller manglende evne til å ta avgjørelser i forbindelse med kasting av ting.
Symptomer resulterer i oppsamlingen av et stort antall eiendeler som fyller opp hjemmet, arbeidsplassen eller andre personlige omgivelser (for eksempel, kontor, biler, utearealer) og forhindrer normal bruk av plassen.
Symptomene forårsaker ubehag eller forstyrrelse av sosial, yrkesmessige, eller andre viktige områder av fungering (inkludert opprettholdelse av et trygt miljø for seg selv og andre).
3. Hva kan samlemani gjøre med en om det går for langt?
– Da blir familiekontakten brutt og helsen svekket. Offentlige myndigheter og utleiere kan sette i gang utkastelsesprosesser som er svært skadelige for en. En delvis ryddeprosess er langt å foretrekke.
Verdenskjent ryddeguru: Rydd én gang, og du trenger aldri rydde igjen
4. Hva kan man gjøre som pårørende om man ønsker å hjelpe?
– Det er viktig å ha et best mulig forhold til sine kjære i en ryddeprosess, og om nødvendig be om tilgivelse for tidligere ryddeaksjoner som har skjedd uten samtykke.
– I noen moderne forskningsprosjekter har pårørende fått opplæring i hensiktsmessige kommunikasjonsstrategier for å bearbeide personen med samleproblemer. Familien har fått med seg personen på delvis rydding av de mest helsefarlige gjenstandene, for eksempel stabler av bøker øverst ved trappeavsatser, matvarer som har gått ut på dato og så videre.
– Men folk med samlemani må likevel gjennom en lang prosess før de godkjenner tiltak som dette. Ha tålmodighet. Hvis 50 prosent av rotet er borte etter ett år regnes det av forskere som et realistisk mål og en seier.
Ekspertens beste tips: Slik blir klesskapet ditt ryddig – for alltid.
5. Hvordan kan man motiveres til ikke å samle mer?
– Utfordringen blir å la være å skaffe seg nye gjenstander som er «kjekke å ha». Man kan for eksempel se for seg hvordan livet vil bli når det er ryddigere hjemme. Visualiseringsøvelser som det kan fungere.
– Man kan også forsøke å endre holdning til samling av ting ved hjelp av en god venn eller kognitiv terapeut.