Så er den her igjen. Den magiske, hektiske og fantastiske juletida. Tiden hvor vi vasker ned huset, baker de sju slag, og følger tradisjonene til punkt og prikke. Eller gjør vi det?
Mine første juleminner i barneårene var å komme hjem til mine besteforeldre som hadde hatt sine år i Amerika. Det var stor spenning å komme kjørende opp til huset deres på julaften. Det var fargelys på trærne foran huset, plastnisse i soveromsvinduet, og boblende, grønne juletrelys på juletreet. For ikke å snakke om skjenken, med alle de spennende reinsdyrene og små nissene som var plassert oppå bomull. Lukten av pinnekjøtt, bestefars høytidelige opplesning av juleevangeliet, den store pakken fra onkel i Amerika, og bjellen fra julenissen, som jeg var livredd for. Alt dette er gode minner og tradisjoner jeg bærer i hjerte i dag.
Etter hvert som vår egen familie vokste til, ble tradisjonen endret, og mine foreldre begynte å få egne juletradisjoner. Mamma dekorerte med rødt, og det oste av herlig julemagi hvert år. Sammen med barneårene hos min besteforeldre, var det disse tradisjonene som ga meg den magiske følelsen av jul.
- Les også det siste innlegget til Richard Ribe: Tips til å tjuvstarte jula
- Les også det siste innlegget til Hilde Cecilie Eggen: Slik lager du din egen dørkrans
Jeg husker så godt da jeg skulle lage min første jul, i eget hjem. Det kunne jo ikke bli jul uten de tradisjoner jeg hadde fått med meg hjemmefra. Jeg pyntet med rødt, og satte fram små nisser. Stolt kikket jeg på det store juletreet som var fylt med røde julekuler og tykke sølv-girlandere. Jeg må vel innrømme at det til tider var mer viktig å få handlet inn riktig julepålegg, og pynte som mamma, enn å stoppe opp og nyte tiden med mine.
Men etter hvert som jeg kjente på det hele, fikk jeg det ikke til å stemme. Noe manglet! Jeg følte meg ikke helt til stede i vår egen jul. Det var som om de små nissene hadde overtatt huset, og alt det røde gjorde meg urolig. Dette var verken oss, eller meg. Tradisjonene jeg hadde tatt med meg var jo ikke de samme som min mann hadde, og våre barn hadde ikke fått satt sitt preg på denne fine høytida. Sammen begynte vi å famle oss fram til våre egne tradisjoner.
- Så enkelt kan du endre et helt hjem
På interiørfronten prøvde jeg meg gjennom både sølv, gull og helt hvitt. Jeg landet til slutt på det jeg ellers også bruker, det som gir meg mest ro, nemlig det naturlige. Julestjerner i vinduene, julas blomster, grønt, og julepynt som gir meg mening. Og for meg er det trær, stjerner, engler, reinsdyr og det barna selv har laget. Julenissene finner du på barnas rom, til stor glede for dem. Kjøkkenet vårt er også blitt en herlig juletradisjon, hvor pepperkakehus, kalendere og kakebokser med tradisjonelle julemønstre møtes i skjønn forening. Det skal også nevnes at det ikke blir helt jul uten bestemors røde julefat i stua, og min egen julepynt på skjenken, helt etter bestemors ånd.
Tradisjoner har det blitt, og flere vil det nok komme. Kjenner jeg lukten av pinnekjøttet bre seg på julaften, og kanskje hører en nissebjelle i det fjerne, skal jeg innrømme at det kribler litt ekstra i magen. Men viktigst av alt er det å være sammen. Å la alle ta del i tradisjonene, og forme dem etter eget ønske. Tradisjonene hos oss blir til med tiden vi tilbringer sammen.
Med det ønsker jeg dere alle en riktig god jul og en litt magisk julehøytid. Husk at det er følelsen i deg som gir den gode julestemningen, og ikke alt rundt deg.