Du har kanskje sett dem; de hårete småkrypene som kravler, kryr og piler inn under lister og innredninger når lyset skrus på. Mye tyder på at skjeggkrebestanden i Norge øker, til fortvilelse for boligeiere og forsikringsselskaper.

Selv om skjeggkre ikke gjør skade på mennesker, dyr eller bygninger, går de like fullt under definisjonen skadedyr (Forskrift om skadedyrbekjempelse §1-3). Kort oppsummert, skjeggkre defineres her som insekter som kan forårsake helseproblemer hos mennesker, herunder psykiske helseproblemer, fordi de kan oppleves som en mental belastning.

Sølv eller skjegg

Skjeggkre må ikke forveksles med lillebroren sølvkre. Førstnevnte er større, hårete og ofte spredt over store områder i boligen. Sølvkre liker best fuktige, varme områder som bad, kjøkken og lune kjellere. Ingen av dem er farlige, og selv om skjeggkre oppleves som mer plagsomme, gjør de under normale forhold liten skade selv om de kan spise på tapet, papir og støv. Det verste er nok at det ikke finnes noen sikre metoder for å utrydde disse behårede insektene.

Hysteri?

Carl O. Geving, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), mener det er tilløp til hysteri rundt skjeggkreproblematikk i Norge. Flere tingrettsdommer har utløst klekkelige erstatninger til folk som har fått krypene med ”på kjøpet” ved anskaffelse av bolig. Protector Forsikring hevder at skadedyrene ikke bare har kostet dem tett på 146 millioner kroner, men også har veltet hele deres eierskifteforsikringsvirksomhet. Nevnte forsikringsselskap vedtok i lys av dette at de ikke lenger vil gi forsikring mot skjeggkre.

Geving uttalte nylig til E24 at han hadde diskutert temaet med NEF sine søsterorganisasjoner i Sverige og Finland, land som har en relativt lik byggeskikk og lang erfaring med håndtering av skjeggkre. Ifølge Geving ristet disse på hodet over de norske skjeggkredommene, og NEF-direktøren spør retorisk hvorfor Norge skal ha en rettspraksis som er mye strengere enn andre sammenlignbare land.

Anbefaling

Skulle det være slik at du som boligselger har en snikende mistanke om at skjeggkre har inntatt huset, leiligheten eller hytta, sørg for å undersøke situasjonen skikkelig før du legger eiendommen ut i markedet. Så lenge du er ærlig i egenerklæringsskjemaet, og har en åpen dialog med takstmann i forbindelse med utarbeidelse av boligsalgsrapporten, har du ditt på det reine. Rettssaker og erstatningskrav oppstår dersom skjeggkreproblemer er forsøkt ”feid under teppet”, slik at kjøper føler seg lurt.

Rådet mitt er derfor; ta skjeggkreet ved hornene og si det som det er, så unngår du potensielle krav i ettertid.