Erik Tveit

  • Bor: Enebolig på Gimlekollen

  • Hytte: Hytte på Hovden som han har tegnet selv. Familien har også et gammelt hus fra 1850-tallet i Farsund, som har vært i slekta i en årrekke.

  • Familie: Gift, og to voksne barn som har flyttet hjemmefra

  • Utdannelse: Sivilarkitekt, NTNU i 1985

  • Arbeidssted: Partner SPISS Arkitektur & Plan AS

Arkitekt Erik Tveit tegner en rekke privatboliger og andre bygg, men også mange hytter, både ved sjøen og på fjellet. Denne hytta ligger i Sirdal, og er bygd etter hans tegninger. Foto: Privat

Høstferien er startskuddet for en ny sesong på fjellet, hva er dine beste tips til folk som vurderer å kjøpe hytte?

– Tenk gjennom behovet ditt og ha et bevisst forhold til hvordan du vil bruke hytta. Kanskje det er viktig for deg med god plass til gjester?

Men det trenger ikke bety at hytta må være så stor. Det kan ofte være lurt å legge opp til en normalkapasitet, men med fleksible løsninger.

Det kan være en hems eller en uttrekksløsning. Vi lager for eksempel «båtløsninger» som gjør at man får stor fleksibilitet, uten at man trenger ekstra kvadratmeter. Det er lønnsomt, både økonomisk og miljømessig. Så prioritert smart og fleksibelt, og ikke nødvendigvis så stort.

Fikk du med deg serien vår om byens eiendomsmeglere?

Lasse Marcussen: Slapper av med nakenbad på ytterste holme

Andreas Jølstad: Begravelsesagenten som ble eiendomsmegler

May Kristin Enevoldsen: Jeg er blitt en racer på å filetere fisk etter at jeg flyttet til Sørlandet

På hvilken måte tror du framtidas hytter vil endre seg?

– Det vil bli mer fokus på å begrense inngrepene i naturen, og det vil i større grad kun sprenges bort det som er høyst nødvendig.

På Hovden, som jo har utviklet seg til en fjellandsby, blir det viktig at ikke nybyggingen strekker seg lenger innover i marka. En av styrkene på Hovden er det fantastiske terrenget i nærheten til bebyggelse.

Man trenger ikke gå langt før man er på en fjelltopp uten å kunne se en eneste hytte, og det er en verdi som må vernes om. Samtidig er det stort forbedringspotensial i sentrum, og etter min mening hadde det vært fint med en hyggeligere kommunikasjon mellom sentrum og skisenteret.

- Det er variasjonen med yrket som er morsom. Den ene dagen kan jeg sitte med en problemstilling som må løses på en plass med svært strenge restriksjoner. Neste dag er det kanskje et prosjekt som er langt friere, hvor man kan leke med former og materialer. Foto: Kari Byklum

Hvilke egenskaper kjennetegner en dyktig arkitekt?

– Det er essensielt med god forståelse av rom og lys, og kreativitet som man klarer å omsette til spennende løsninger som funger.

Arkitektyrket er livslang læring, og etter hvert vil de dyktigste arkitektene utvikle en god visshet om hva som funker og hva som ikke funker. Både i forhold til selve bygget og omgivelsene rundt. Funksjonalitet og gode materialvalget er også stikkord som dyktige arkitekter er opptatt av.

Kan du gi et eksempel på god funksjonalitet?

– Det betyr at boligen eller bygget har rasjonelle løsninger og at bruksarealet er optimalisert, for eksempel ved at man unngår unødig gangareal.

Vi ser dessverre mange dårlige planløsninger og organiseringer der ute, og det henger gjerne sammen med at det ikke har vært stor nok bevissthet rundt de arkitektoniske løsningene.

Du har over 30 års erfaring som arkitekt, er det fortsatt like spennende?

– Ja, vi arkitekter er med på å forme omgivelsene til menneskene, og det synes jeg er flott. Jeg liker at jeg kan være med på å berike miljøene og gjøre det vakkert rundt oss.

Men dere kan ikke alltid gjøre som dere vil, hvor frustrerende er regelverket?

– Det mest frustrerende er når regelverket ikke er til det beste for omgivelsene. Det er helt forståelig at vi må ta hensyn til generelle regler og forskrifter. Men siden det bygges i ulike landskap, så kan en regel som er hensiktsmessig én plass, virke mot sin hensikt en annen plass.

Når vi som arkitekter finner gode løsninger som er til det beste for et miljø, men stoppes av et regelverk som overhodet ikke er tilpasset det aktuelle området, oppleves det ganske håpløst. Det er synd når regelverket stopper en ifra å gjøre det som er til det beste for omgivelsene.

Men det er ikke alltid enighet om hva som er til det beste. Hva tenker du for eksempel om naboer som klager fordi de mister utsikt ved fortetting?

– Man kan ikke stoppe fortetting og urbanisering, og dersom man velger å bosette seg i bynære strøk må man påregne det. Naboer har rett til å uttale seg, og vi vurderer selvsagt om man må eller bør ta hensyn til innspillene, men vi ser at merknadene ofte er følelsesstyrt, og da kan vi sjelden ta hensyn til det.

Sier du at naboer hyler for høyt?

– Noen naboer hyler høyt selv om argumentene deres ikke er holdbare. Selv om folk har rett på lys, luft og et godt uteareal, må man kanskje finne seg i å miste noe av utsikten. Men som utgangspunkt så ønsker vi jo å skape løsninger som flest mulig er tilfreds med.

Hvilken type arkitektoppdrag synes du er aller gøyest?

– Det er variasjonen som er morsom. Den ene dagen kan jeg sitte med en problemstilling som må løses på en plass med svært strenge restriksjoner. Neste dag er det kanskje et prosjekt som er langt friere, hvor man kan leke med former og materialer.

Vi har for eksempel jobbet en del med prosjekter med fortetting i uthavner. Det er interessant og utfordrende fordi man må finne en balanse hvor det nye skal skli inn i en historisk kontekst og samtidig sende signal om at det er bygd i vår samtid. Sånt liker jeg!