På arkitekturens premisser: Hjemmet er tilpasset den funksjonalistiske bygården og familiens liv

I møte med en funksjonalistisk arkitektur, har interiørarkitekt Renate Alexandersen skapt et intimt hjem med flere sosiale oppholdssoner.

Publisert:
  • Marianne Lie Berg
  • Anne Bråtveit (foto)

I Thunes vei i Oslo ligger det en liten rekke med funksjonalistiske bygårder, skjermet fra Skøyen senter. De ble tegnet av de to norske arkitektene Jens Dunker og Georg Rohde i 1939.

Alex Ark interiørarkitekter fikk i oppdrag å tilpasse én av leilighetene i tredje etasje til en mann med to barn.

– Min erfaring er at kunder som kjøper bolig i eldre tidstypiske bygg og engasjerer en interiørarkitekt, ofte vil ha en sammenheng mellom arkitekturen og utformingen innvendig, sier interiørarkitekt Renate Alexandersen fra Alex Ark.

  1. I møte med en funksjonalistisk arkitektur, har interiørarkitekt Renate Alexandersen skapt et intimt hjem med flere sosiale oppholdssoner. Foto: Anne Bråtveit

  2. Boligblokkene i Thunes vei ble tegnet av de to norske arkitektene Jens Dunker og Georg Rohde i 1939. De er et tidlig eksempel på funksjonalismens inntog i Norge. Foto: Anne Bråtveit

  1. Renate Alexandersen har designet en lang sittebenk på kjøkkenet. Den skaper en koselig spisekrok, med møbler som følger opp tidsepoken til bygget. Foto: Anne Bråtveit

  2. Legg merke til hvordan sittebenken fra Alex Ark strekker seg langs hele vindusveggen. Ved å velge et rundt bord i det ene hjørnet, får man et åpent strekk med benk, der man enkelt kan slenge seg nedpå og ta en prat med kokken. Foto: Anne Bråtveit

I krysningspunktet

Arkitekt og instituttleder ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Espen Surnevik, forteller at Jens Dunker var én av pionérene bak innføringen av funksjonalismen i Norge.

– Det som er spennende med disse boligblokkene, er at de ligger i krysningen mellom nyklassisismen og funksjonalismen. Bare se på den veldig symmetriske fasaden, med inngangspartiet som ligger midt på. Det er typiske nyklassisistiske trekk. Men det er ingen luksus eller rammer, alt er gjort helt funksjonelt, forklarer han.

Nyklassisismen var perioden forut for funksjonalismen, og bygg fra denne tiden er ofte rikt ornamentert, som de klassiske Frogner-gårdene fra slutten av 1800-tallet.

Surnevik forteller at funksjonalismen i Europa, med den sveitsiske arkitekten Le Corbusier i spissen, gikk i motsatt retning og skar vekk all pynt og skapte kontraster til symmetrien.

– Arne Korsmo og Ove Bang hoppet mer radikalt over til funksjonalismen. Dunker var litt tregere og fikk dermed bygninger som dette, som var litt mer midt imellom, sier Surnevik.

Bevarte skatter

Leiligheten hadde gjennomgått noen oppussingsrunder i årenes løp, men mange av de arkitektoniske detaljene var fortsatt intakt.

– Når det er beholdt tidstypiske særtrekk, som det var her, vil jeg gjerne videreføre så mye som mulig, sier Alexandersen.

Hun går fra rom til rom og peker på alt fra det gamle eikegulvet, som strekker seg gjennom hele leiligheten, til de gamle radiatorene som fortsatt er i full vigør og de enkle tak- og gulvprofilene.

– Jeg er veldig opptatt av hva slags liv som skal leves her. Det at beboer i dette tilfellet har barn annenhver uke, ligger til grunn for den løsningen vi gikk for, forklarer hun.

  1. Funksjonalismen fokuserte på lys og luft. Fra kjøkkenbordet kan man nyte kaffen og la tankene fly ut gjennom vinduet til tretoppene utenfor. Foto: Anne Bråtveit

  2. Den spesialdesignede sittebenken er gjort litt dypere i enden inn mot stuen for at man skal kunne synke inn i hjørnet med en god bok. Foto: Anne Bråtveit

  1. Huseier forestilte seg et lyst nordisk kjøkken, men falt for ideen til Alexandersen med å skape en mørk ramme mot de hvite veggene. Foto: Anne Bråtveit

  2. Møbelsnekker Sigmund Fossum designet det nette lille skrivebordet som er sentralt plassert i stuen. Christian Dell var formann for metallverkstedet til Bauhaus i Weimar i 1922–1925 og står bak Model 6556-lampen. Den utgjør et smykke sammen med en Molded Fiberglass Side Chair, designet av ekteparet Charles og Ray Eames i 1950. Foto: Anne Bråtveit

Senteret i hjemmet

Utgangspunktet ble å skape en ramme som ville føles intim og koselig når man er alene, samtidig som den ville gi nok boltreplass når alle er sammen.

– Den tiden barna er der, er det fint å kunne gjøre aktiviteter, både hver for seg og sammen. Selv om barn skifter bosted annenhver uke, er de avhengig av å ha et sted de kan trekke seg tilbake og være alene, sier Alexandersen.

Et bevisst grep hun gjorde, var å møblere kjøkkenet, stuen og peisestuen slik at man kan sitte hver for seg, samtidig som man har kontakt med hverandre.

– Kjøkkenet er senteret i hjemmet. Det er her mange av de daglige gjøremålene skjer. Vi har designet en kjøkkenøy, et frokosthjørne og en lesekrok, noe som gjør dette til det naturlige rommet å starte og avslutte dagen, forklarer interiørarkitekten.

Dette er en drastisk forandring fra det gamle kjøkkenet, der innredningen var trukket inn mot bakveggen i det romslige kvadratiske rommet.

– Kjøkkenet var plassert uten kontakt med vinduet og rommet opplevdes upersonlig og tomt. Det er vanlig å tro at det å møblere mer, vil gjøre at et rom føles trangere, men ofte gjør det at det føles mer intimt og blir et sted man faller til ro, sier Alexandersen.

Livets kilde

Den vide åpningen mellom kjøkkenet og stuen skaper kontakt mellom de to rommene. Det er påtagelig å oppleve hvordan lyset flommer inn gjennom vinduene. Det er som om man svever oppe mellom tretoppene.

– Noe av kjerneinnholdet fra 1920- og 30-tallet var lys og luft. Det var en hel bevegelse på 1900-tallet som fokuserte på det med lyset. Bare ta Munchs maleri «Solbadere på svaberg» fra 1915. Man så på solen som en kilde til sunnhet som kunne drepe bakterier og heve livskvaliteten, forteller Surnevik.

Dette tankegodset gjenspeiler seg i bruken av vinduer, som er radikalt forskjellig fra periodene både før og etter.

– I den virkelige funksjonalismen har man vindusbånd som strekker seg fra vegg til vegg. Det ser man reminisenser av hos Dunker, med vinduer som er mye bredere enn i den klassiske arkitekturen, sier Surnevik.

Den hvite kube

Huseier samler på samtidskunst og ønsket seg hvite vegger, som et bakteppe for kunstverk av blant annet Jan Groth, Tom Sandberg, Ane Hjort Guttu og Olav Christopher Jenssen.

– Mitt forslag var å gå for en mørkere innredning i røkt eik, for å skape en tydeligere ramme i rommene, sier Alexandersen.

Hun står også bak de spesialdesignede løsningene i de andre rommene, fra skjenken i stuen, til entregarderoben og skrivepulten på barnerommet. Møbelsnekker Sigmund Fossum har bygget løsningene og designet i tillegg den lille vegghengte skrivepulten.

– Vi har plassert skrivepulten i den hyggeligste delen av leiligheten. Når man bor alene vil man være i nærheten av fasilitetene. Ofte blir det til at man blir sittende på kjøkkenet å jobbe, fordi det er nærme kaffemaskinen, sier Alexandersen.

Skjenken er gjort høyere enn vanlig for at den også skal kunne brukes som sittebenk når det kommer gjester. Da huseier la ut en skinnsofa til salgs på Finn, oppdaget han at kunstneren Ane Hjort Guttu ville kjøpe den. Det resulterte i en byttehandel med bildet i bakgrunnen. Foto: Anne Bråtveit

Sonedeling

Veggen mellom gangen og det ene soverommet ble flyttet av forrige eier. Det forvandlet gangen til en ekstra oppholdssone foran den originale peisen.

– Ved å sette inn en liten sofa her, har man plutselig fått en kork, der man kan trekke seg tilbake, samtidig som man er i nærheten av barnerommene, sier Alexandersen.

Hun understreker at det gir en fin familiedynamikk å legge flere aktiviteter i nærheten av hverandre på denne måten.

  1. Pianoet brukes flittig og har fått æren av å akkompagnere et fotografi av Tom Sandberg. Foto: Anne Bråtveit

  2. Gangen utgjør en privat liten sittekrok foran den originale peisen. Huseiers første kunstkjøp er maleriet av Ole Jørgen Ness som henger over den lille Mags-sofamodulen fra Hay. Sidebordet er designet av de to franske brødrene Ronan og Erwan Bouroullec for Vitra. Foto: Anne Bråtveit

  1. Det er enkelt å kippe skoene inn i en åpen skohylle og gjør en liten entre mer ryddig. Foto: Anne Bråtveit

  2. Selv om gangen ikke er på mer enn tre-fire kvadratmeter, ble det plass til et skreddersydd jakkeheng med speil og skohylle. Foto: Anne Bråtveit

  1. Alexandersen har tegnet en skrivepult som fungerer som en forlengelse av en kommode. Et ypperlig sted for et barn å trekke seg tilbake. Foto: Anne Bråtveit

  2. På det ene barnerommet er det satt inn en retro skrivepult. Fargestripen på veggen fungerer som sengehest, samtidig som den skaper en intimitet i rommet. Foto: Anne Bråtveit

En dør i stuen leder ut til en liten balkong der man kan sitte og nyte himmelhvelvet. Radiatorene har originale vindusnisjer med plass til planter og dekorelementer. Foto: Anne Bråtveit

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Arkitektur
  2. Bolig
  3. Nostalgi
  4. Interiør