Nabotvister er en gjenganger i rettssystemet. Vi skal se litt nærmere på reglene for retting etter naboloven.
De to praktiske «sanksjonene» ved brudd på naboloven er retting og/eller erstatning. For at det i det hele tatt skal bli aktuelt å kreve retting er det en forutsetning at det foreligger et brudd på nabolovens bestemmelser. Disse bruddene kan ha ulike former. Et skjemmende gjerde, gravearbeider som fører til utrasing på nabotomta, støyende eller illeluktende virksomhet eller en hekk som aldri er blitt klippet er noen få eksempler.
Retting innebærer et krav om at det forhold som strider mot naboloven hindres, stoppes, opphører, fjernes, utbedres eller tilbakestilles. Det kan imidlertid ikke kreves mer enn at rettingstiltaket fører til at forholdet kommer innenfor nabolovens tålegrense. En nabo kan med andre ord ikke kreve rettet ethvert forhold som oppleves som en ulempe eller som skjemmende. Det er det urimelige og unødige som rammes av naboloven. Tålegrensen må fastlegges konkret i det enkelte tilfelle.
Naboloven oppstiller dessuten enkelte unntak fra retteplikten. Blant annet vil det ikke være grunnlag for retting dersom det foreligger en forhåndsavgjørelse (naboskjønn) som sier noe om hvordan et tiltak bør settes i verk så det ikke kommer i strid med naboloven. Heller ikke dersom det er grunnlag for ekspropriasjon eller der forurensningsloven sier at det ikke kan kreves retting, er det grunnlag for rettingskrav etter naboloven.
Retten til utbygging i sjø
Foruten disse unntakene kan det også tenkes unntak etter en konkret interessevurdering, der ulempene for naboen veies mot tapet ved fjerning eller avvikling av det som skaper skaden eller ulempa, eller mot kostnadene ved rettingstiltaket. Det må være en klar nettogevinst ved å gjøre unntak fra retteplikten. Videre må ikke tiltakshaveren være «noko nemnande» å legge til last.
Tips for å unngå trøblete leieforhold
Dersom det er grunnlag for unntak fra retteplikten etter en interesseavveining innebærer imidlertid ikke dette at ansvaret faller bort, men kravet på retting omgjøres til et krav på vederlag. Vederlagskravet må ikke settes til mindre enn skaden eller ulempa, det vil si minst tilsvarende det en erstatning ville utgjort. Retting skal skje uten ugrunnet opphold. Dersom et forhold innebærer alvorlig fare for skade på eiendom eller mennesker, kan man likevel for naboens regning iverksette nødvendige sikringstiltak.