Originalen av tapetet henger på Gimle Gård, men fotograf Jorunn Tharaldsen har satt sammen nærmere 100 bildefiler og bygd opp igjen tapetet så autentisk som mulig. Metoden som er brukt er utviklet i samarbeid med Canon Norge, og nå settes tapet i produksjon for salg. Fot Foto: Dusty

– Vi så tidlig at det var en sammenheng mellom fargebruken ved disse historiske stedene og fargene i naturen, og så oppdaget vi at de samme fargene hadde gjentatt seg gjennom mange hundre år, sier interiørarkitekt Maria Horgen.

I halvannet år har hun og fotograf Jorunn Tharaldsen reist land og strand rundt til historiske steder for å undersøke fargebruken i disse omgivelsene. Det de oppdaget ble fotografert og dokumentert, og er nylig presentert i boka Dusty.

– Vi fant de samme fargene som de som har levd i naturen til alle tider. Det er duse og gode farger, gjerne med forskjellige valører og nyanser, men som har hevet seg over trender helt siden 1800-tallet, fortsetter hun.

På Sørlandet fant de fargene i Kardemomme by, men ikke minst på historiske Boen Gård og Gimle Gård.

– Det er litt støvete toner, og det som kjennetegner dem er at de oppleves riktige og gode for oss. Akkurat som fargene i naturen og på havet føles naturlige, parerer Jorunn Tharaldsen.

Foto: Jorunn Tharaldsen
– Gimle er en vakker, gammel gård med mange flotte farger, men dette tapetet var spesielt nydelig og et typisk eksempel på fargene som har fulgt oss så lenge, sier Maria Horgen. Foto: Jorunn Tharaldsen

Historiske tapet produseres på ny

På Gimle Gård har tiden stått stille i mangfoldige generasjoner. ”Damesalongen” ble innredet rundt 1900-tallet og der var det spesielt et tapet som tospannet bet seg merke i.

– Det er en vakker, gammel gård med mange flotte farger, men dette tapetet var spesielt nydelig og et typisk eksempel på fargene som har fulgt oss så lenge, sier Maria.

De to forfatterne tok også turen til Kardemomme by Foto: Dusty

De to undersøkte om det var mulig å kjøpe tapetet eller om noen hadde rettigheter til det, men det var det ikke. Det resulterte i at Jorunn tok massevis av bilder av det slitte tapet og bygde opp nye rapporter i studio. Det nygamle tapetet ble brukt til å lage et eget rom i studio, og både den nye kopien og det originale rommet på Gimle Gård er ubønnhørlig dokumentert i boka. Så begeistret ble duoen for tapetet at de nå har fått satt det i produksjon.

– Ja, det var lang mer enn vi hadde turt å håpe på. Men nå settes altså tapetet i produksjon basert på fotografiene jeg har tatt. Jeg har sikkert satt sammen nærmere 100 bildefiler og bygd opp igjen tapet så autentisk som overhodet mulig, forklarer Tharaldsen.

Hun forteller også at kuratoren på Gimle Gård tok ned et av bildene på veggen. Bak bildet dukket det opp et gullmønster som var slitt bort på de synlige delene av veggene.

– Gjennom helt nye metoder er tapet nå gjenskapt og satt i produksjon av et norsk firma, forklarer hun.

Boen Gård har vært gjennom en solid restaurering i nyere tid, og bygningene er gjenskapt i autentisk stil og fargene er valgt med stor respekt for det opprinnelige. Foto: Børre Eskedahl

En av de få gjenlevende lystgårdene

De to tok også turen til Boen Gård, som er en av de få gjenlevende lystgårder fra 1800-tallet. Gården har vært gjennom en solid restaurering i nyere tid, og bygningene er gjenskapt i autentisk stil og fargene er valgt med stor respekt for det opprinnelige.

– Den historiske nyansen i hagestuen på Boen Gård var grønn, men litt for skjærende. Vi valgte en farge som ikke var langt unna, bare roligere, forteller eier av Boen Gård, Johan Olsen i boka Dusty.

Like aktuelt i dag

Siden begynnelsen av 2000-tallet har de grå og hvite nyansene dominert trendbildet, men på tross av både dem og andre trender, har likevel de historiske nyansene vært rundt oss hele tiden. Det er bare å se på havet, himmelen, skogen og fjellet.

– Fargene vi fant var veldig populære både på 1800 – og 1900-tallet, men de er jo like aktuelle i dag. Det er nettopp sammenhengen mellom norsk natur, norske tradisjoner og dagens moderne hjem vi har forsøkt å vise i denne inspirasjonsboka, sier Tharaldsen.

Jotun leter etter gode farger

Hvis man tar en titt på Jotun Ladys fargekart de siste sesongene, er det en påfallende likhet til de historiske fargene. For etter å ha lagt den store gråhvite trenden bak seg, har Jotun trykket stadig flere av de støvete og gode fargene til sitt bryst.

– Vi har jo ikke laget våre farger med utgangspunkt i fargene på disse historiske stedene i boka Dusty, men vi bruker mye ressurser på å komme fram til farger som er gode over tid. Sånn sett er det jo naturlig at det er en likhet mellom våre farger og disse fargene, nettopp fordi våre farger som skal leve over tid, sier Barbro Volleng i Jotun.

For selv om Jotun stadig kommer med nye fargekart og er med på å skape trender, ønsker de at fargekartene skal være et verktøy som gir inspirasjon til å skape gode og varige rom.

– Vi skifter jo ikke ut alle fargene for hvert kart. Det er selvsagt alltid noen nyheter og som vi jobber grundig med å komme fram til, men mange av fargene har vi med oss lenge. Noen kommer også tilbake, og det er jo nettopp disse fargene som gjentar seg som er farger det viser seg at er gode over tid.

Trivelige interiører handler nemlig om følelse, ikke trend.

– Disse støvete nyansene, som kanskje var litt lysere før og som har blitt mørkere i det siste, er eksempler på slike gode og trygge farger som varer og som vil leve med oss over tid, sier Volleng i Jotun.