Huset – en kjedet enebolig på Årvoll i Oslo – ble bygget i 1965. Det hadde to etasjer og kjeller, til sammen på cirka 150 kvadratmeter.
Knapt noe var gjort siden byggeåret, da Anders Engeland og Solveig Gamlem Engeland flyttet inn i 2012. Huset var slitt, mørkt og med lite funksjonell planløsning. Den yngste sønnen, født for tre år siden, fikk astmaproblemer.
— Vi skjønte etter hvert at vi måtte gjøre mye. Så vi planla en stor, firkantet boks av et tilbygg. Vi visste ikke bedre, forteller Anders Engeland.
Han begynte å lese om oppussing, og kom over en konkurranse initiert av SINTEF, der to utvalgte boligeiere kunne få hjelp og råd til å oppgradere huset til en høyere energistandard, som demohus i forskningsprosjektet SEOPP.
Av omtrent 500 interesserte, ble deres hus valgt ut.
Arkitekt, leverandører av byggematerialer og håndplukket byggmester fra Mesterhus ble koblet på, sammen med prosjektledelse fra SINTEF.De involverte partnerne planla huset i detalj sammen, og møttes på byggeplassen annenhver torsdag.
— De sa: Vi må bruke bygningskroppen. Før hadde vi en og en halv etasje, nå har vi tre fullverdige, sier Solveig.
Ribbet huset og gjorde det mer klimavennlig: Slik oppgraderte de huset fra 50-tallet
— Det viktigste er å begynne på utsidenI januar 2016 startet byggearbeidene. Kjellergulvet ble pigget opp, kryploftet fjernet.
Huset har fått nytt tak med ekstra isolasjon. Også veggene har blitt tykkere og tettere, med et nytt isolasjonssystem som lar dem slippe unna med ti, fremfor femten, centimeter tilleggsisolasjon.
Kledningen er skiftet ut. Nye trelags vinduer og nye dører, ventilasjon med varmegjenvinning, varmepumpe og rentbrennende vedovn, sikrer lavenergistandard.Paret hadde hovedsakelig fokusert på alt de ville gjøre innvendig.
— Vi tenkte ikke på at det viktigste er å begynne på utsiden, sier Solveig.
— Det er som å fylle opp huset med botox når det sliter med beinskjørhet, supplerer Anders.
Familien lager så mye overskuddsstrøm at den kan videreselges:
Teknikken i huset minner om kontrollrommet på skip
Bokvalitet
For arkitekten i prosjektet, Karin Hagen i Ratio arkitekter, var det viktig å oppgradere bokvalitetene også, ikke bare kutte i strømregningen.
— 60-tallshus har ofte godt håndverk, men er også gjerne ganske små, med små rom og vinduer og lite isolasjon, sier hun.
Nå er boligen lysere, med stuevinduer fra gulv til tak og takvinduer.
Stuen ble større ved å innlemme den gamle terrassen, og ny terrasse kom på plass i etasjen over.
— Dette er prikken over i-en, sier Anders, og åpner terrassedøren i andre etasje. Den består av en lav vindusdør og et skrått takvindu, som gjør det mulig å utnytte plassen innenfor maksimalt.Utenfor har de nå fått panoramautsikt over byen og fjorden.
Hvert av de tre barna har fått sitt eget soverom, og familien har fått en romslig gang ved å forlenge huset noe på den ene siden.
Peisen har vært inaktiv så lenge at den må sjekkes, skrev selgeren og manipulerte inn flammer:
Megler får kritikk for falske flammer
Beregn minst to millioner
De samlede kostnadene, på omtrent tre millioner, betalte paret selv, men de fikk rabatt på byggematerialer og gratis arkitekthjelp.
Med ny utleiedel på 35 m² var det mulig å gå litt over budsjett.
Kostnadene på slike omfattende rehabiliteringsjobber fordeler seg gjerne omtrent likt på utvendig og innvendig arbeid, ifølge Anne Gunnarshaug Lien, seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk, som råder deg til å ikke glemme bygningsskallet.— For cirka én million kan man få en god bygningskropp, med tilleggsisolering, nytt tak og kledning, sier hun.
I noen prosjekter er det ikke gitt at det ikke vil lønne seg å rive huset fremfor å rehabilitere.
Lien er fornøyd med at de har fått mye ut av fotavtrykket huset allerede hadde.
Andre viktige lærdommer fra prosjektet er å ha en god plan for rehabiliteringen.
— Se hele huset i sammenheng, både innvendig og utvendig, råder hun.
Gjennom prosjektet har de også sett at det er store besparelser å hente, både for lommeboken og miljøet, på å gjenbruke så mye som mulig.Gammel isolasjon har fått stå, og flater innvendig er i liten grad revet, kun dekket med gipsplater.
Alt som kunne selges eller gis bort ble lagt ut på Finn og er nå spredt utover Østlandet: Fra møbler til steinheller og parkett.
Campingvognen trengte sårt oppgradering:
Hekta på camping: Nå fremstår vognen som en fresh utgave av ei hytte på hjul
Behov for kunnskap
Elisabeth Bjaanes, teknisk sjef i Mesterhus, sier rehabiliteringsjobber er utfordrende for byggmestre.
— Det er vanskelig å forutsi eksakte kostnader på slike prosjekter fordi man vet aldri hva som skjuler seg bak en vegg før man åpner den opp. Og det er et stort kunnskapsbehov i bransjen, sier hun.
Utfordringer er særlig knyttet til hvordan man lager gode overganger mellom yttervegg og tak, eller grunnmur og vegg, til å vurdere bygningsfysikken, til å vite hvilken rekkefølge man bør gjøre ting i og hvordan man bør prioritere.
Men det er også et stort markedspotensial innen rehabilitering, tror Bjaanes.
— Svært mange hus som er bygget mellom -60- og -90-tallet begynner å få behov for vedlikehold, og helst oppgradering, sier hun.
Lindahl og Olsen var byggmestrene på prosjektet.Hans Lindahl tror også bransjen kan være flinkere til å anbefale kundene å gjøre energitiltak når de først skal pusse opp.
— De fleste er nok mest opptatt av overflater, at det skal se pent og pyntelig ut, heller enn konstruksjonen og tekniske ting, sier han.
Ekteparet Engeland er strålende fornøyd med sitt oppgraderte 60-tallshus, det forbedrede inneklimaet, de funksjonelle løsningene og at huset er oppe på lavenerginivå.
— Vi har fått et helt nytt hjem, sier Solveig.
Interessert i å oppgradere huset? Les mer om temaet: