Tid til overs? Da er kanskje tiden inne for å starte med kompostering.

– Kunstgjødsel er vitamintilskuddet. Komposten representerer et godt, allsidig kosthold.

Publisert: Publisert:

Kompost er det beste du kan gi til plantene i hagen din. Gjennom kompostering gjøres hage- og matavfall om til næringsrik jord. En komposthaug bør være 1 x 1 x 1 meter. Hvis den blir større, er det vanskelig å få den til å fungere. Foto: Marianne Utengen / Det norske hageselskap

  • Karen Gjermundrød

Kompost dreier seg om å legge til rette for at naturen skal bryte ned avfallet vårt.

– All jord liker og trenger tilførsel av organisk materiale. I stedet for å kun kjøpe jord og gjødsel i hagesenteret, kan man lage den beste jorda av eget hageavfall og matavfall, sier Marianne Utengen, gartner i Det Norske Hageselskap.

Med hjemmekompostering kan du redusere avfallsmengden med 50–100 kilo per person per år. Hvis du gjør en god jobb, sitter du igjen med 30–40 kilo flott kompost. Foto: Marianne Utengen / Det norske hageselskap

– Kompost er mitt favoritt-tema og jorda elsker det! Jeg pleier å si at det å gi bare kunstgjødsel til planter, er som å gi mennesker vitamintilskudd. Komposten representerer godt, allsidig kosthold, sier Marianne Utengen, gartner og journalist i Det norske hageselskap. Foto: Tore Fjeld

Hvorfor kompostere?

Når vi dyrker hagen, ønsker vi at plantene skal gi noe tilbake, for eksempel i form av bugnende roser eller avlinger i en kjøkkenhage eller veksthus.

– I det øyeblikket vi skal hente noe ut, så trengs det også tilførsel. Mens gjødsel må til for å gi litt ekstra futt, handler kompost om å stelle og forbedre jorda. Begge deler er topp, bekrefter Utengen entusiastisk.

Komposten er til livet i jorda, påpeker hun.

– Mikrolivet, og særlig metemarken, er kjempeviktig i hagen. For at den skal leve og trives i jorda, trenger den tilførsel av organisk materiale. Hvis du har en helt vanlig hagejord og bare tilfører kunstgjødsel, gir du ingenting til jordlivet i hagen din. Og det er der komposten kommer inn, forklarer hun.

– Rik og god jord, den inneholder metemark. Det er veldig lett å se. Sunn jord er luftig og porøs, med metemarker som lager ganger og tilfører luft. Det klarer den ikke å gjøre det hvis den ikke får mat, og det er kompost.

Les også

Ukens grønne tips: Syv enkle råd for en mer bærekraftig hage. Disse plantene varer lenge.

Lønner det seg?

Store mengder med hageavfall kjøres til gjenbruksstasjonene når folk rydder kvist, kvast, løv, barnåler og kongler i hagene om våren.

– For folk med hage, tenker jeg at det er vits å kompostere. Både for å få sunn jord, men også for å hindre transporten. På hjemveien kjører vi kanskje innom hagesenteret og kjøper jord og gjødsel. Dette skurrer for meg, sier Utengen.

Man kan enkelt bli kvitt avfallet der det er.

– Jeg sier ikke at du ved å lage hagekompost blir helt selvforsynt på gjødsel og næringsstoffer, men man får en bedre forståelse og lærer sammenhenger. Og så er det fantastisk gøy å lage sin egen næringsrike jord, smiler hun.

Det er flere måter å gjøre det på. Kald hagekompost er én ting, varmkompost noe annet. Mange har også kjøkkenkomposter som for eksempel bokashi – en japansk metode som foregår via fermentering.

Ingvild Fonn Asmervik er prosjektleder for naturvennlig hage, humler og fremmede arter i hager i Naturvernforbundet og oppfordrer også til å lage sin egen jord.

Hun forklarer at mye av plantejorda man kjøper på hagesentre, ikke er jord, men torv, som enkelt forklart er ødelagt myr.

– Uttak av torv til hagejord er én av flere trusler mot myrene som er naturtypen på land som lagrer mest karbon per kvadratmeter og har et rikt artsmangfold. Torv inneholder ikke engang noen næringsstoffer som plantene trenger.

– Derfor er det å lage sin egen kompostjord et uendelig mye bedre alternativ, understreker Asmervik.

Matavfall i små biter. Jo mindre biter, desto raskere går nedbrytingen, enten du komposterer matavfall i varmkompostdunken eller hageavfall i kaldkomposthaugen. Foto: Snorre Utengen

Strø må være karbonholdig og kan være for eksempel kvist, flis eller bark. I kurven er det en blanding av hjemmekvernet kvist og kaninstrø fra matbutikken. Foto: Marianne Utengen / Det norske hageselskap

Hagekompost eller varmkompost

Nøkkelen er å lage små biter. Jo mindre biter, desto raskere går nedbrytingen, enten du komposterer ute eller inne, forteller Utengen.

– I min hagekompost legger jeg bare hageavfall. Kald hagekompost handler egentlig om å legge til rette for at naturen skal bryte ned avfallet vårt litt raskere. Potetskrell og avklipp av blomkålblader og lignende, kan gå i kaldkomposten.

Forskjellen mellom kald og varm kompost er at varmkompostering foregår i en lukket beholder hvor man får høy temperatur, minst 55 grader. Vil man bli kvitt rotugress som skvallerkål og løvetannfrø, må det i en varmkompost. Mat komposterer vi også i lukket beholder for ikke å trekke til seg rotter og andre dyr.

– I min varmkompost legger jeg det meste bortsett fra bein og skall av sitrus, som er så surt så det stopper prosessen. Her hiver jeg alt fra sauserester, eggeskall, grønnsaksrester til bløtkake. Varmkomposten går hele året og spiser og reduserer matavfallet fra tre voksne mennesker året rundt.

Mange kommuner gir tilskudd for at folk skal hjemmekompostere matavfallet. De gir tilskudd til varmkompostbeholdere og rabatt på renovasjonsavgiften.
Utengen tømmer sin varmkompost én til to ganger i året.

– Jorda jeg tar ut, er nesten svart og man kan ikke se noen matrester. Den må få litt hvile først, så ikke nedbrytingen fortsetter når man legger den på plantene. Ofte lar jeg den da hvile noen måneder i en haug dekket av striesekk før jeg bruker den i hagen.

Les også

Vil du ha finere vårhage enn naboene? Her er åtte triks.

– Når jeg tømmer dunken min med matavfall i varmkomposten, slenger jeg med tre never med sanitærbark. Flis kan også brukes, men det må være noe som ligner kvist. Blir innholdet for tørt, vanner jeg. En varmkompost skal ha konsistens som en nystekt, litt fuktig sjokoladekake, forteller Marianne Utengen. Foto: Marianne Utengen / Det norske hageselskap

Lasagneprinsippet

Utengen understreker viktigheten av å passe på C/N-forholdet (karbon-nitrogen). Når man komposterer i hagen, må man sørge for at man blander kvist sammen med grønt avfall, hvis ikke skjer det ikke noe.

Når man legger opp kompost i hagen, snakker man om et lasagne-prinsipp. Man legger brunt og grønt lagvis som en lasagne. Gjerne med litt grov kvist i bunnen for å få inn litt luft under.

– Hadde jeg vært nybegynner og skulle startet med hagekompost, ville jeg først ha samlet sammen alt det brune som er i hagen akkurat nå. Om du legger det i en komposthaug, mangler du det grønne. Jeg ville derfor samlet opp det brune i en søppelsekk. Og når det grønne kommer, som blant annet gressavklipp – da kan du begynne å legge opp komposten lag på lag.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Planter
  2. Hage
  3. Miljø
  4. Natur