Haavard Tveito

  • Alder: 31 år

  • Bor: På Lund, i et rekkehus tegnet av arkitekten Thilo Schoder

  • Familie: Gift, kona er også arkitekt

  • Utdannelse: Sivilarkitekt fra Bergen og Paris (2013)

  • Aktuell: Arkitekt i Trollvegg Arkitektstudio i to perioder. Først 2 år, og kom nylig tilbake etter å ha tatt videreutdanning og jobbet i London og Brasil.

Haavard Tveito har arbeidet som arkitekt i Trollvegg Arkitektstudio i to perioder. Først 2 år, og kom nylig tilbake etter å ha tatt videreutdanning og jobbet i London og Brasil. Foto: Kari Byklum

Hva gjør du på jobb akkurat nå?

– Akkurat nå er vi i startfasen med nye omsorgsboliger i Lyngdal. Jeg holder på med terrengmodeller, det vil si at jeg ser på forholdene rundt selve bygget. Det er tomta som helhet; naturen og omgivelsene, solforhold, utsikt, naboer og slike ting. I en slik tidligfase danner vi oss først et mulighetsbilde, før vi begynner å tegne selve bygningsmassen.

– Hva er bakgrunn for at du ble arkitekt?

Det var en ganske lang prosess, og jeg tenkte på mange kreative retninger. Jeg gikk på folkehøyskole hvor jeg først drev med lyd og musikk, men så byttet jeg over til kunstlinjen og ble introdusert for installasjonskunst. Etter hvert kom jeg fram til at jeg kunne kombinere mange av interessene mine om jeg valgte arkitektur.

Er jobben slik du forventet?

– Ja, både og, for det er også litt annerledes enn jeg hadde forstilt meg. Det er så mye mer komplekst enn å bare tegne bygg, men det er uhyre spennende. Vi jobber gjerne tett med arealplanleggere, og i en del prosjekter er det også krav til at landskapsarkitektene skal være med. Det er ekstra moro når flere yrkesgrupper jobber sammen i team, for vi utfyller hverandre godt. Jeg tror vi kommer til å se mer av slike samarbeidsteam i tiden framover, spesielt her i Norge.

Arkitekt Haavard Tveito har nylig jobbet med detaljregulering i Hovden sentrum. Foto: ollvegg Arkitektstudio

Er det annerledes i Norge enn i andre land?

– Ja, for i Norge må vi ta spesielt hensyn til været og landskapet, og derfor er det helt nødvendig å planlegge helhetlig. Jeg jobbet nylig som arkitekt i Sant Paulo i Brasil, hvor det er en sterk modernistisk tradisjon og hvor man gjerne tenker mer på bygget isolert sett. Her hjemme har vi fire sterke årstider og en svært variert natur som vi må ta hensyn til. Klimaendringene blir også mer ekstreme, og vi kan ikke stille oss likegyldig til overvann, flom og rasutsatte steder. Det er rett og slett en stor og sammensatt jobb å utvikle nye bygg i Norge, og det vil bli enda mer komplekst i tiden som kommer.

Hva kjennetegner en skikkelig dyktig arkitekt?

– Det kan være mange ting, men jeg tror det bildet mange har av en kjent mesterarkitekt som har kontroll på alt, er litt passé. Fremover vil vi ser flere arkitektgrupper med folk som utfyller hverandre og som samarbeider tett, og færre prosjekter med kun én ansvarlig arkitekt. Men uavhengig av det, er en dyktig arkitekt god til å lytte og se an både menneskene og naturen, og handle ut ifra det. Så må han eller hun være god til å samarbeide med andre aktører, og de som skal bygge bygget. Dette er gjerne langt viktigere enn å ha en fancy penn. Vi er nok i et skifte hvor vi trenger dyktige og lydhøre arkitektledere, men som har gode team som sammen utvikler helhetlige løsninger.

Hva er viktigst i yrket ditt; erfaring eller nytenking?

– Helst litt Ole Brumm, for begge deler er viktig. Det er nyttig å dra veksel på erfaring, samt kunne en del om byggeskikk, og det er også viktig at byggmesteren er erfaren. Men på den andre siden kan det ligge nye og spennende løsninger rett foran nesa som man kanskje ikke ser, fordi man har for vane å gjøre slik man alltid har gjort.

Hva er det som har overrasket deg mest i løpet av arkitektkarrieren din?

– Det som kanskje overrasker oss i bransjen mest, er bruken av tre. Tradisjonelt så brukes det mest betong i store bygg, men nå ser vi at tre, spesielt massivtre, faktisk er godt egnet også i høye bygg. Jeg tror vi vil se flere blokker i tre framover, og miljømessig er det bra. Det er den største fornybare ressursen vi kan bygge i, i forhold til energi og Co₂-regnskapet. Så hvis vi i større grad kan bytte ut noe av betongen og kombinere det med massivtre, er det positivt. Det handler om å utnytte de ressursene som faktisk er tilgjengelig rundt oss.

Hva mener du om framtidas arkitekter, bør dere bli litt mer sprelske?

– Jeg synes vi kan bli flinkere til å bruke farger og fasader som uttrykker noe av det som skjer på innsiden, for på den måten vil vi få større variasjon i arkitekturen. Men den største endringen framover blir ikke nødvendigvis på fasade og stilart, det vil i større grad handle om å ta i bruk digitale løsninger og mer teknologi som helhet. Pokémon Go, som gikk som en farsott for noen år siden, er et godt eksempel. Til og med restauranter slo mynt på den trenden. Fremover vil vi bygge uterom som lever, og arkitekter vil i større grad ta hensyn til hvordan det virtuelle laget kan utnyttes best mulig. Dermed vil vi kunne gjøre både bygg og byer smartere.