Som interiørdesigner jobber jeg store deler av tiden som mekler mellom par. Ordet mekling bør kanskje belyses. Dette har ingenting med krangling å gjøre. Å mekle handler stort sett om å løse partenes ulike ønsker og behov.

Allerede før vi kommer i gang med boligen oppstår det gjerne en kjent problemstilling:

– Jeg føler for å innhente hjelp, men mannen min mener at vi kan klare dette selv, er noe jeg ofte hører.

I slike tilfeller kommer det gjerne et automatisk spørsmål fra meg:

– Er mannen din interessert i interiør, da?

Du kan sikkert gjette deg til svaret. Det blir som oftest «nei», hvilket får meg til å lure. Hvorfor er en person som ikke interessere seg for feltet, ikke mer lysten på hjelp?

For å komme til bunns i svaret, bør vi kanskje dykke litt dypere.

Felles plan

De fleste par er gjerne ulike på flere områder. Selv om boligen vi har valgt stort sett består av materialer og ting, er det relativt enkelt å fange opp om et par har inngått et kompromiss fremfor å finne en felles plan når det gjelder innredningen.

Det som er spennende i slike sammenhenger, er at «slaget» mellom design og komfort ofte blir en gjentagende kamp som ikke bare oppstår når det gjelder interiør. Er det slik at uenighetene overføres til andre deler av livet?

Camilla Bakken er fast spaltist i Abito. Foto: Camilla Bakken

Solsengmafiaen

Denne tanken slo meg da vi i sommer dro på charterferie til Rhodos.

Midt i høysesongen hadde solsengmafiaen for lengst visst å nyttiggjøre seg det attraktive bassengområdet. Skulle en stakkar klare å kapre en solseng, var det bare å rulle seg ut av dyna sammen med fuglene, men tror du min kjære var lysten på å stå opp så tidlig? Nei! Vi var tross alt på ferie og ferien skulle nytes. Hva skjedde når vi sto opp klokken 11, og alle sengene var tatt? Det endte med klaging på manglende komfort.

Frustrasjonen over mangel på solsenger førte til at tankene tok nye veier. Kunne dette være den evige interiørdiskusjonen i ny forkledning, tro? Det måtte jeg finne ut av. Jeg delte problemstillingen på mine kanaler og fikk en del tilbakemeldinger, for å si det mildt.

Felles språk

Vi vil som regel det samme, min kjære og jeg, men mangelen på et felles språk fører oss ofte på ville veier. Har du opplevd å sette i gang med et prosjekt mannen eller kvinnen i ditt liv ikke er enig i, men når det er ferdig, ble det allikevel «veldig fint»?

Et prosjekt kan være ganske styrete, eller koste for mye i den ene partens hode, dermed blir det kanskje vanskelig å se det oppløftende resultatet som vinker der fremme.

Bevissthet og visualisering

Bevissthet er det første steget til bedring. Det lureste dere kan gjøre, er å planlegge sammen, og visualisere på en måte som ikke fører til konflikter eller usikkerheter. Visualisering. Ordet kan ikke presiseres ofte nok.

Det hender ofte at jeg tegner opp en løsning som har blitt forklart fra den ene parten, og svaret fra den andre er gjerne:

– Å, var det sånn du så det for deg?

Det er kjedelig hvis dere har begynt å bruke penger på planer som har så lite til felles at det blir umulig å gjennomføre dem på en tilfredsstillende måte.

Mitt råd er som følger: Finn en felles plan. Kom frem til en stil begge kan leve med. Det gjør ingen ting om dere kombinerer to stiler, men gjør dere det, er det viktig å kombinere, ikke kompensere. Selv går jeg gjerne for» Happy life, happy wife»-konseptet hjemme hos oss.

Hva min bedre halvdel synes om dette, har jeg ikke riktig fått tak i, det må jeg innrømme. Mitt enkleste og mest ufarlige råd er som følger: Kos dere med hjemmeprosjektene.