Ukens grønne tips: Unge er minst opptatt av matsvinn, viser en undersøkelse. Her er åtte tips for å redde maten fra søppelet.

Hvordan kommer du i gang? Eksperten fortalte ungene om oldemor som stadig la seg sulten. Det var motivasjon for hele familien.

Publisert:

Det finnes flere grep som reduserer matsvinn. Foto: Synne Hellum Marschhäuser

  • Synne Hellum Marschhäuser

Bakgrunn: Gjennom en serie artikler gir vi forbrukere tips og triks for å kunne leve grønnere liv. Ingen pekefinger, kun opplysning.

Vi kaster 390.000 tonn mat i Norge hvert år, ifølge Matvett. Vanlige forbrukere kaster mest: Hver åttende handlepose, eller 42,6 kilo pr. person, ender i søppelet hvert eneste år. Matbransjen står for en tredjedel.

1. Minst og mest bevisste forbrukere

Personer i alderen 18–25 år er minst bevisst på matsvinn. Bevisstheten stiger med alderen. Det viser en undersøkelse blant 1061 respondenter fra Norstat på vegne av Too Good To Go.

45 prosent av kvinnene som svarte, mener de i stor grad er bevisst på matsvinn. 35 prosent av mennene svarer det samme.

– Vi er blitt et forbrukssamfunn og sløser med ressursene. Eldre har vokst opp i en annen tid hvor det var mer fokus på nøkternhet. Jeg tenker at de unge kanskje trenger litt flere år på seg for å etablere egne, gode vaner. Men dette er teorier, sier Lene Kallum, kommunikasjonsrådgiver i Too Good To Go, som selger mat kafeer, restauranter og butikker ellers ville kastet etter stengetid.

Noen av svarene blant de unge er mer oppløftende, mener Kallum:

  • 36 prosent mener de er blitt bedre hjemmekokker i lys av korona, mot landssnittet på 24 prosent.
  • 45 prosent mener de har lært seg å verdsette mat i større grad denne våren. 36 prosent er uenige.
  • 70 prosent har økt respekt for dem som jobber med å skaffe oss mat. 19 prosent er uenige.
  • 78 prosent av de unge er blitt mer bevisst på at handlinger de gjør som enkeltpersoner, er viktige for å løse store kriser på samfunnsnivå. Landssnittet er på 70 prosent.
Les også

Denne familien setter opp ukesmenyen etter plastfrie alternativer. Her er deres tips.

2. Familieråd og historie om oldemor

Mette Nygård Havre er profesjonell matredder. Hun driver Instagram-kontoen @spisoppmaten med mer enn 70.000 følgere. Hun har også skrevet en bok med samme navn.

Det begynte med et familieråd. Havre jobbet i avfallsbransjen og hadde utført en plukkanalyse. I søppelposene bugnet det med spiselig mat. Det gjaldt også for familien Havres matavfall.

– Jeg fortalte barna mine at deres oldemor, som den gang var over 100 år gammel, ikke alltid hadde kunnet legge seg med mett mage. Av respekt for både oldemor og maten forklarte jeg barna at vi måtte bli gode matreddere. De var enig at de måtte ha respekt for maten slik oldemor hadde. Dermed ble det en personlig tilnærming, sier Havre.

Kontroll på innholdet i kjøleskapet er viktig for å unngå kasting, erfarer Havre. En av hyllene hos familien Havre er holdt av til åpnede varer og mat som nærmer seg utløpsdatoen. Foto: Christin Eide

Hvis du fryser ned mat, er det lurt å merke med dato, ifølge Havre. Her er lapskausen klar for fryseren. Foto: Mette Nygård Havre

Les også

Familien sluttet å handle på impuls og begynte å planlegge ukehandelen. Da halverte de matutgiftene.

3. Havres beste tips for å komme i gang

1. Bli bevisst hva slags mat du kaster. Det gjør du enkelt ved å titte i matavfallet. Er det mat der som burde vært spist?

2. Vei matavfallet ditt hver dag i en uke. Uken etter har du et mye mer bevisst forhold til hva du kaster, lover Havre.

3. Ta en opprydding i kjøleskap og frys. Skriv opp hva du har. Da får du kontroll, og det blir lettere å lage handleliste for uken når du vet hva du har.

4. Begynn å lage handleliste. Det fører til mindre matsvinn og mer penger i lommeboken. Du sparer både hvis du handler nedsatt mat som nærmer seg utløpsdato, og om du spiser råvarene du har. Ta vare på kvitteringer fra butikken, og regn sammen hvor mye du har spart på nedpriset mat. Det er motiverende, mener Havre.

5. Innfør en fast «matredderdag» i uken. Da er middagen rester fra tidligere i uken fra kjøleskap og fryser. Maten varmes opp eller blir en ny rett. Hos oss funker restetorsdag bra, forteller Havre.

6. Noe av det vi kaster mest av i Norge i dag, er middagsrester. Blir du flinkere til å ta vare på restene, for eksempel til lunsj dagen etter, går svinnet ditt ned. Middagsrester plasseres i en resteboks eller et glass. Bruk gjerne tom emballasje. Er de av plast, merkes de under om de er egnet til oppbevaring av mat. Tomme syltetøyglass er også topp som oppbevaring, tipser Havre om.

7. Få respekt for maten. Husk at mye mat kommer langveis fra. Selv halvkjip frukt har livets rett. Den kan kuttes opp, fryses ned og bli smoothie og is senere.

8. Mat som nærmer seg utløpsdato: Lag en egen hylle i kjøleskapet. Den merker du med en liten plakat: «Må spises snart.» I hyllen plasserer Havre også åpnede pakker. Lag en gryterett du kan fryse ned. I fryseren holder maten seg i månedsvis.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Matsvinn