Har du alltid hatt en drøm om å bli eiendomsmegler?

- Nei, det var ganske tilfeldig. Jeg skulle ha et hvileår etter videregående og dro til Oslo for å jobbe i bank. Men så endte det med at jeg ble fristet til å ta eiendomsmeglerstudie på BI, og det har jeg aldri angret på. Jeg ble faktisk værende i Oslo i 22 år, og jobber som eiendomsmegler der i mange år før jeg kom hjem for 5 år siden.

Foto: Kari Byklum

Du ble ferdig utdannet i 1997 og har sikkert truffet mange ulike mennesker i jobbsammenheng, hva har overrasket deg mest?

- Det er spesielt en episode jeg aldri glemmer. Jeg skulle på befaring og de som åpnet døra var splitter nakne. De var naturister, så for dem var det helt vanlig. Men jeg ble så paff at jeg rygget bakover og fikk ikke oppdraget. Det var ikke her på Sørlandet, altså.

Men du har kanskje også noen sørlandske historier på lager?

- Ikke på samme nivå, men jeg har en tvillingsøster og vi er veldig like. Hun er sykepleier, og en gang jeg kom på befaring ble han som skulle selge huset utrolig imponert over at jeg kunne jobbe som både sykepleier og eiendomsmegler.

Hva er det med yrket du setter mest pris på?

- Det er høyt tempo og veldig sosialt, og hos oss i Exbo så har vi et svært godt miljø. Man må ha et utpreget konkurranseinstinkt for å trives, og det har jeg. Siden man møter folk i alle faser av livet, må man takle mennesker i ulike kjøp og salgssituasjoner og ha en stor porsjon medmenneskelighet. Det gjelder å ha antennene ute, og der tror jeg kanskje vi kvinnelige eiendomsmeglere er ekstra dyktige.

Du har solid eiendomsmeglererfaring fra både Oslo og Kristiansand, hva er største forskjellene?

- Tempoet. Det er faktisk ingen av de kvinnelige eiendomsmeglerne jeg studerte sammen med som fortsatt jobber som det i Oslo. Der inne er det rett og slett blitt et yrke som vanskelig kan forenes med den type familieliv mange verdsetter.

Hva mener du med det?

- I Oslo går det mer tid til transport siden avstandene er lengre og det er stadig helgevisninger. Det betyr at det ikke holder med lange arbeidsdager i hverdagen. Skal man få tilstrekkelig med oppdrag så må man belage seg på mye helgejobbing i tillegg, og mitt inntrykk er at spesielt kvinner ikke ønsker det. Vi jobber mye her også, og det er ikke så glamorøst som noen kanskje tror. Men det er likevel et roligere tempo. Men for all del, jeg har en mann som reiser mye i sin jobb og vi har to barn på 10 og 12, og siden jeg ofte jobber seint så er vi avhengig av hjelp fra svigermor.

Er det nødvendig med et slikt bakkemannskap for å få kabalen i hop?

- Som eiendomsmegler så lever man av kunder og man drar på befaring og innretter seg etter hva som passer dem. Alle visninger legges jo også til ettermiddagen, når folk flest har fri. Siden yrket er ganske uforutsigbart, er det nok mange som blir avhengig av hjelp fra familien, og svigermor er gull verdt for oss. Men selv om det er et yrke som krever mye, er det samtidig veldig moro!