53 prosent av sørlendinger har aldri hatt brannøvelse hjemme, hvor de har testet rømningsveier og slokningsutstyr. På landsbasis er tilsvarende tall 54 prosent, ifølge en fersk undersøkelse YouGov har gjennomført på vegne av Frende Forsikring.
Brannekspert Øystein Øren i Frende Forsikring mener det er et skremmende høyt tall. Han påpeker at alle bør vite hva de skal gjøre dersom det begynner å brenne, for jo raskere man reagerer, jo større sjanse er det for at man kommer seg ut av den brennende boligen i live.
– Sekundene du sparer på å ikke nøle, kan være livsviktige. Du må vite hva du skal gjøre hvis det begynner å brenne. Du må instinktivt vite hvor rømningsveien er, om du har brannstige og hvordan slokkeutstyret skal håndteres, sier Øren i en pressemelding.
– Januar, februar og mars er de mest brannfarlige månedene
– Helst en gang i året
Hans Arne Madsen, leder for forebyggende avdeling i Kristiansandsregionen brann og redning IKS, er enig og sier at alle bør gjennomføre brannøvelse hjemme regelmessig – og helst en gang i året.
– Det er helt avgjørende å ha en plan og øve på den. Det kan være lurt å ha blitt enige om enkle regler som er lette å huske og følge for hvordan man skal evakuere fra de ulike rommene i boligen, sier lederen for den forebyggende avdelingen, og legger til at øving gjør at man både blir mer sikker og effektiv når man må komme seg fort ut.
Hvordan man gjennomfører øvelsen, kommer an på hvordan man bor, om man bor alene eller sammen med andre. Har man barn, må man på forhånd ha snakket med dem om øvelsen – og hva dere skal gjøre når brannalarmen går, skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på sine nettsider sikkerhverdag.no.
I tillegg bør man også bør snakke om slokningsutstyr og varsling via nødnumre.
– Man kan også ha fokus på fornuftig og brannsikker bruk av levende lys og elektriske apparater, understreker Madsen.
Hva skal følge med boligen når du selger?
Bli enige om en plan
Før brannøvelsen starter, bør man også ha avtalt en fast møteplass utenfor boligen – der alle møter opp når de har tatt seg ut. Dessuten bør man på forhånd ha sett til at rømningsveiene er lett tilgjengelig, og at alle dører og vinduer kan åpnes fra innsiden.
Når alarmen så går, er det viktig at de voksne framstår som trygge på hva man skal gjøre. Sjekk også alle som er i huset har blitt varslet.
– Og dersom det trengs, bør man hjelper hverandre underveis, sier han.
Dette må du aldri bruke støvsugeren til
Kjønnsforskjeller i handlingsmønster
Madsen viser videre til dødsbrannstatistikken som viser at det er forskjeller i handlingsmønsteret mellom kvinner og menn når det gjelder evakuering.
Han beskriver at det for kvinner gjerne er følgende handlingsmønster som gjelder: 1. Varsle andre 2. Ringe brannvesenet 3. Finne familie 4. Forlate boligen 5. Vente på hjelp.
Hos menn, derimot, er det gjerne slik, ifølge ham: 1. Varsle andre 2. Lete etter brannen 3. Finne slokkeutstyr 4. Ringe brannvesenet 5. Bekjempe brannen.
– Kvinner er flinkere til å evakuere, men menn oftere tar større risiko og går inn i brennende bygninger etter at de har foretatt en sikker evakuering, kommenterer han.