Å samle eller høste tang for å ta med deg hjem er kanskje ikke det første du tenker på når du er på stranda eller ved havet. Men ifølge Kirsty McKinnon, rådgiver i Norsk senter for økologisk landbruk, kan det være en god idé. For tang og tare er gode, allsidige gjødselressurser, også til norske privathager.

– Tang og tære inneholder mange næringsstoffer og sporstoffer som plantene trenger, sier hun.

Selv bruker hun støtt tang som gjødsel i hagen sin, for eksempel under solbærbuskene.

– Jeg har aldri vært plaget med soppsykdommer på solbærene, og en teori er at tanggjødslingen har bidratt til å hindre det.

– Flere positive effekter

Ingunn Øvsthus, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, forteller at tang og tare har blitt brukt som gjødsel siden tidenes morgen. Det synes hun er positivt, både fordi det er miljøvennlig og gratis.

– Næringsstoffer fra land blir skylt på sjøen og disse næringsstoffene blir tatt opp igjen i tang og tære. Så ved å bruke disse havplantene som gjødsel, er vi med på å resirkulere næringsstoffer tilbake til landjorda, sier hun.

Forskeren forklarer at det er flere positive ting med å bruke tang som gjødsel, det begrenser seg ikke til gjødseleffekten. Blant annet har forsøk vist at gjødsling med tang har en positiv effekt mot sopp og skadedyr, ved at det styrker plantenes forsvarsmekanismer. Tangen bidrar også til at strukturen i hagebruksjorden blir bedre.

– Dessuten har tangen positiv effekt på vannbalansen til jorda, i og med at den hjelper den å holde på fuktighet i tørre perioder.

Tradisjonelt har man brukt tang som gjødsel i potetdyrking. Men siden potetplanten er ømtålig for salt, kan det være lurt å skylle tangen i litt ferskvann før den spres i potetåkeren. Foto: NTB scanpix/Shutterstock

Legg rett på jorda

Selv om tangen er litt salt, tåler de fleste planter dette. Unntaket er poteter og bønner, og rådet til McKinnon er å skylle tangen i ferskvann før den brukes til disse plantene.

Tangen kan brukes på ulike måter i hagen, gjerne ved å legges rett på jorda på de ønskede stedene.

– Bruker du for eksempel tang i kjøkkenhagen, grønnsakbedene dine eller partiene rundt busker vil det gi jorda mer næring i takt med at tangen brytes ned, sier hun.

Det samme sier Øvsthus.

– Når man legger tang og tare i for eksempel bed, under busker eller på kjøkkenhager, vil organismene i jorda begynne å spise på det.

Organismene trenger mat, det vil si karbon og næring, for å formere seg, og dette får de ved å bryte ned tangen. Etter en stund vil så næringsstoffene i tangen bli tilgjengelig for plantene.

– Noen typer gjødsel har rask effekt, mens tang og tare trenger litt tid før for eksempel nitrogenet blir tilgjengelig. Det skyldes at forholdet mellom karbon og nitrogen er forholdsvis høyt i tang og tare. Derfor kan det være lurt å legge tangen ut i hagen enten tidlig om våren eller seint på høsten.

Tang med potetdyrking

Dyrker du poteter på en flekk i hagen, kan du dra nytte av tangens næringsverdi her. Ifølge McKinnon har tang tradisjonelt vært brukt når man dyrker poteter – blant annet ved at tangen ble lagt samtidig med settepotetene, som deretter ble dekket av jord.

– Dette er en spennende metode vel verdt å prøve i dag, også, men siden potetplanten er litt ømfintlig for salt bør du huske å skylle tangen først, sier hun.

McKinnon bruker tang som en av ingrediensene i kompost, noe hun synes fungerer veldig fint. Blandet med litt grovt, porøst materiale som småkvister, løv og andre hagerester gjør at tangen komposterer godt. Tang alene kan nemlig bli litt for kompakt.

– Kompostert tang og tare kan nok være enklere å håndtere enn fersktang.

Vær obs på ugressfrø

Den enkleste måten å få tak i tang og tare på, er å samle den som ligger løsreven på strender, holmer eller kystpartier etter uvær og storm.

Bare husk at tang og tare som har ligget en stund i strandsonen kan inneholde en del ugressfrø, som du kanskje ikke ønsker å få med deg inn i hagen din.

– Men du kan også høste den fersk fra strandkanten, for eksempel ved hjelp av en sigd. Det du da må passe på, er at du høster tangen med noen års mellomrom, slik at den får mulighet til å vokse opp igjen, understreker rådgiveren.

– Alt med måte

Selv om McKinnon ser mange fordeler med å bruke tang og tare som hagegjødsel, tror hun det er lurt å ikke overdrive.

– Tang og tare har god evne til å akkumulere stoffer fra havet, det gjelder både positive plantenæringsstoffer og skadelige stoffer. Innholdet av skadelige stoffer som finnes naturlig i havvann, for eksempel arsen, kan ha en tendens til å akkumuleres i tang og tare. Og derfor kan det være lurt å ikke overdrive tanggjødslingen på små, konsentrerte områder i hagen.

Dessuten oppfordrer hun til at man er litt nøye med hvor man høster tangen og taren fra.

– Styr unna områder somligger i umiddelbar nærhet til forurensende industri, sier hun.