– Det er kun selger og kjøper som kan se navnene på personene som var med i budrunden, sier Bjørn Skjæveland, eiendomsmegler i Sør-Vest megleren i Lyngdal.

Kort tid etter at et bud er akseptert, skal eiendomsmeglerne sende budjournalen til disse to partene.

– Det er vi er pålagt. I journalen får de da se både navn, telefonnummer, adresse og størrelse på alle bud i budrunden, utdyper Elisabeth Bremnes Nielsen, fagansvarlig i A1 Eiendom.

– For få spør

De andre som var med i budrunden, men som ikke fikk tilsagn på sine bud, kan få en anonymisert budjournal, dersom de ber om det.

– Men det har jeg knapt opplevd at noen spør om, sier Bremnes Nielsen.

Forbrukerrådet mener at dette er noe mange flere burde be om.

– Ja, det ligger en del lærdom der for forbrukere som vil bli gode budgivere, og som ikke vil la seg rive med ved å gå for høyt ut, sier Thomas Bartholdsen, boligansvarlig i Forbrukerrådet.

Fra taushetsbelagt til pålagt informasjonsplikt

Regelverket om at selger og kjøper skal få tilsendt budjournalen automatisk, kom i 2008, og har hatt til hensikt i å gi kjøper, selger og budgivere en sikkerhet om at megler har avviklet budrunden på forsvarlig måte, og at prisen ikke har blitt drevet opp av fiktive bud.

– Budrunde-journalen har gått fra å være strengt taushetsbelagte opplysninger, til å være noe meglerne er pålagt å opplyse om, sier Bremnes Nielsen og fortsetter:

– Før kunne selger og kjøper kun se disse opplysningene dersom de oppsøkte meglerens kontor og signerte en taushetserklæring. Men nå sendes den dem automatisk. Pendelen har virkelig svingt begge veier.

Fordeler og ulemper

Hun mener det er både fordeler og ulemper med at alt er så åpent som det er i dag.

– På den positive siden så reduserer åpenheten sjansen for og mistenksomheten om falske bud. Men samtidig, på den negative siden er det jo også tilfeller der folk i en budrunde ikke har lyst at deres bud skal bli offentlig informasjon for selger og kjøper, sier megleren.

– Og det er ikke noe som hindrer at selger og kjøper kan dele informasjon fra budrunder med venner eller naboer over et glass vin. I noen tilfeller kan det være uheldig at det ble kjent at den og den var villig til å gi så og så mye for boligen. Det vil kunne være med på å skru opp pris i fremtidige salg, avslutter hun.

FAKTA:

I 2014 ble det innført krav fra myndighetene om at alle budrunder skulle dokumenteres skriftlig. Det var for å øke forbrukernes tillit til at budrundene foregår korrekt, dessuten for redusere antallet tvister i forbindelse med avtale om kjøp og salg av bolig.

For å kunne ettergå hvilke bud som er blitt gitt når, skal dette alltid stå i budjournalene:

- Tidspunkt når budet er mottatt

- Budets størrelse

- Eventuelle forbehold for budet

- Budgivers navn, adresse og/eller telefonnummer

- Akseptfrist

- Tidspunkt for avslag eller aksept

Alle bud skal gis skriftlig. Budgivere må legitimere seg, og det første budet skal skrives inn i et budskjema. Øker man budet, kan de skje via e-post eller SMS.

Kilde: Forbrukerrådet, NEF