STUNT I BYBILDET: Selvlysende paraplyer på mørke høst- og vinterkvelder? Ja takk. Ved Kulturbyrået Mesén og Carle Lange/Sinsen Sentral. Foto: Vibeke Christensen, Kulturbyrået Mesén
STORT LERRET: Nordens største 3D-mapping, inspirert av Gustav Vigelands kunst, vist på siloer og gamle fabrikkbygninger. Factory Light Festivalen har satt Slemmestad på kartet og tar sikte på å bli Nordens største lysfestival. Arrangeres 10. – 12. september 2015. Foto: Morten Flaten
FARGEFLYT: Striper i vann. Fra lysvandring ved Alnaelva i Oslo. Produsert av Kulturbyrået Mesén. Lysdesign ved Tone Emblemsvåg. Foto: Vibeke Christensen/Kulturbyrået Mesén
BYMØBEL SOM SYNES: Varseltrekanten på Tøyen i Oslo har skapt liv, glede og aktivitet. Bygget med dugnadsånd fra Byverkstedet. Foto: Byverkstedet
VAKKERT I VEIBANEN: Studio Roosegaarde vil ha mindre fokus på bilen, mer på kjøreopplevelsen og landskapet. Stripene lyser ved hjelp av solstrøm. De lades om dagen, og lyser om natten. Foto: Daan Roosegaarde & Heijmans
FASADEN SVINGER: Sven Påhlsson står bak den integrerte lyskunsten i Sparbank 1 Midt-Norges hovedlokaler i Trondheim. Colagen viser de ulike variantene med lys. Foto: Jens Petter Søraa
ROCKHEIM: Toppboksen på Rockheim våkner til liv om natten. 13000 LED-lys på glass og stålfagverk bidrar til å skape et spektakulært bygg, men lysene var så sterke at flytafikken ble forstyrret. Arkitekt: Pir II. Foto: Jens Petter Søraa
PERMANENT: Lysprojeksjonene på Lindeberg i Oslo ble så populære at alle ville beholde dem på fast basis. Her er jordkloden. Foto: Marianne Gjørv
OSLO S: Lyskunstner Kyrre Heldal Karlsen kledde fasaden ut mot Jernbanetorget i gullfolie og 2150 lyspunkter. Verket prydet Oslo S fra desember til februar – som en påminnelse i mørketiden: Sola snur. Ved Rom for Kunst, produsent og kurator Kulturbyrået Mesén. Foto: Vibeke Christensen, Kulturbyrået Mesén
OSLO S: Lyskunstner Kyrre Heldal Karlsen kledde fasaden ut mot Jernbanetorget i gullfolie og 2150 lyspunkter. Verket prydet Oslo S fra desember til februar – som en påminnelse i mørketiden: Sola snur. Ved Rom for Kunst, produsent og kurator Kulturbyrået Mesén. Foto: Vibeke Christensen, Kulturbyrået Mesén

Designere, kunstnere, arkitekter og utviklingsagenter slår på bryteren i byer og tettsteder – og bruker lys som virkemiddel for å stimulere til deltagelse og bedre omgivelser.

— Dette handler mye om å få befolkningen til å få øynene opp for det de har rundt seg. Å oppdage uventede kvaliteter ved et sted. Eksperimentering med lys, og lyssetting, får oss bokstavelig talt til å se og oppleve ting på nye måter, sier Ingrid Økland, kunstprodusent og prosjektleder i Kulturbyrået Mesén.

OSLO S: Lyskunstner Kyrre Heldal Karlsen kledde fasaden ut mot Jernbanetorget i gullfolie og 2150 lyspunkter. Verket prydet Oslo S fra desember til februar – som en påminnelse i mørketiden: Sola snur. Ved Rom for Kunst, produsent og kurator Kulturbyrået Mesén. Foto: Vibeke Christensen, Kulturbyrået Mesén

De siste årene har byrået utviklet og hatt prosjektansvar for en rekke samarbeid og kunstprosjekter, som på ulike måter har handlet om lys og iscenesetting med lys i offentlige rom.Sammen med kunstner Kyrre Heldal Karlsen lyssatte de, rett før jul, fasaden på Oslo S, og omskapte veggen til en fargesprakende kaskade til glede for titusener av forbipasserende.

Lyspunktene på veggen fungerte som en gigantisk videoskjerm, som en del av Rom for kunst.

Har du tips? Send oss en mail!

Effekter i mørket

I flere år har Kulturbyrået Mesén vært med å lage stemning langs ellers dystre og mørke strekninger ved Akerselva og Alnaelva, i forbindelse med arrangementer langs elvene i hovedstaden.

FARGEFLYT: Striper i vann. Fra lysvandring ved Alnaelva i Oslo. Produsert av Kulturbyrået Mesén. Lysdesign ved Tone Emblemsvåg. Foto: Vibeke Christensen/Kulturbyrået Mesén

I tillegg har de jobbet med barn og unge, for å skape aktivitet i nærmiljøet og øke trygghets— og trivselsforhold ved et tidligere mørklagt friareal ved Lindeberg.- Det skal ofte lite til og man behøver ikke alltid ty til de store grepene for å lage gode lysprosjekter. Det man imidlertid er avhengig av er at det er mørkt – jo mørkere, dess mer effektfullt. Sånn sett var prosjektet vårt på fasaden av Oslo S og langs Alnaelva nokså forskjellige. I bysentrum trengs det ofte mye sterkere lyseffekter for å skape oppmerksomhet, mens i skogen og på mørke steder kan det holde med bitte små og helt enkle installasjoner, forklarer Økland.

Trondheim og Bergen

Som hundre lysende ballonger på et tjern. Strålende lystråder i en elv. Projeksjoner på et lerret spent opp mellom trær. Et opplyst telt i en skog.

BYMØBEL SOM SYNES: Varseltrekanten på Tøyen i Oslo har skapt liv, glede og aktivitet. Bygget med dugnadsånd fra Byverkstedet. Foto: Byverkstedet

— I og med at det er såpass mørkt her i Norge i store deler av året, skulle jeg gjerne ha sett enda mer eksperimentell lysbruk og kunstprosjekter som bruker lys. Der teknologien tidligere var svært dyr og utilgjengelig for oss rent prismessig, har det i løpet av de siste årene, skjedd nærmest en liten revolusjon. Feltet er i rivende utvikling.- Det er jo ikke nytt at kunstnere jobber med lysinstallasjoner i omgivelsene – her hjemme har blant annet Sven Påhlsson og HC Gilje gjort mye fint, blant annet i Trondheim og Bergen, men mulighetene vi har i dag, med LED-lys som bruker lite strøm, mappingteknologi og videoprojisering gjør at man kan få til helt fantastiske effekter, selv til en overkommelig pris. Dette ser vi nå resultat av mange steder i verden, og det initieres også stadig nye lysfestivaler, forteller Økland.

Noen som vekker internasjonal oppmerksomhet for innovativ lysbruk i by- og gatemiljø, er nederlandske Studio Roosegaarde.

De jobber i skjæringspunktet kunst, design, omgivelsesforming og teknologi. I midten av november åpnet de en helt unik sykkeltrasé utenfor Eindhoven og Nuenen.

Van Gogh-sykkelsti

Sykkelstien, oppkalt etter og inspirert av Van Goghs verdenskjente maleri «The starry night» bukter seg som en kilometerlang, selvlysende slange i landskapet og skaper større trygghet langs veien, attraksjon, stedsidentitet og opplevelse.

SELVLYSENDE STI: Van Gogh – Roosegaarde bike path i Nederland byr syklister på en opplevelse i skjæringspunktet mellom kunst og teknologi. Små LED-lys i asfalten henter strøm fra solpanel i nærheten. Foto: Daan Roosegaarde & Heijmans. Foto: Daan Roosegaarde & Heijmans

Strømmen til deler av lysmønsteret kommer fra solcellepaneler i nærheten, mens noe lys også oppstår gjennom bruken av en spesiell maling på små steiner. Stien lades om dagen og skinner gjennom små ledlys om natten.

Ifølge Charlotte de Mos hos Studio Roosegaarde ser «den ut som et eventyr».

Som en del av sitt «smart highway»-prosjekt har studioet også nylig initiert et motorveiprosjekt der solstrøm gir energi til fargesterke striper på hver side av kjørebanen.

Stripene lades på dagtid og lyser i åtte timer hver natt. I tillegg, for å markere selve åpningen av UNESCOs år for lyset, har Roosegaarde fargesatt sentralstasjonen i Amsterdam og transformert en av de store jernbanehallene fra grå og pregløs til en himmelsk regnbue.

Her har de tatt i bruk en form for flytende krystallteknologi, ellers brukt i romfartsindustrien.

— Det handler om å skape innovative landskap som innbyr til interaktivitet og sosiale opplevelser, sa Daan Roosegaarde i et intervju med anerkjente Index Awards, en internasjonal designpris.