Stien lades om dagen og skinner gjennom små ledlys om natten
2015 er UNESCOs internasjonale «lysår». Se hva som skjer når designere skrur på lyset!
Helle B. Berg
Oppdatert:
Designere, kunstnere, arkitekter og utviklingsagenter slår på bryteren i byer og tettsteder – og bruker lys som virkemiddel for å stimulere til deltagelse og bedre omgivelser.
— Dette handler mye om å få befolkningen til å få øynene opp for det de har rundt seg. Å oppdage uventede kvaliteter ved et sted. Eksperimentering med lys, og lyssetting, får oss bokstavelig talt til å se og oppleve ting på nye måter, sier Ingrid Økland, kunstprodusent og prosjektleder i Kulturbyrået Mesén.
De siste årene har byrået utviklet og hatt prosjektansvar for en rekke samarbeid og kunstprosjekter, som på ulike måter har handlet om lys og iscenesetting med lys i offentlige rom.Sammen med kunstner Kyrre Heldal Karlsen lyssatte de, rett før jul, fasaden på Oslo S, og omskapte veggen til en fargesprakende kaskade til glede for titusener av forbipasserende.
Lyspunktene på veggen fungerte som en gigantisk videoskjerm, som en del av Rom for kunst.
I flere år har Kulturbyrået Mesén vært med å lage stemning langs ellers dystre og mørke strekninger ved Akerselva og Alnaelva, i forbindelse med arrangementer langs elvene i hovedstaden.
I tillegg har de jobbet med barn og unge, for å skape aktivitet i nærmiljøet og øke trygghets— og trivselsforhold ved et tidligere mørklagt friareal ved Lindeberg.- Det skal ofte lite til og man behøver ikke alltid ty til de store grepene for å lage gode lysprosjekter. Det man imidlertid er avhengig av er at det er mørkt – jo mørkere, dess mer effektfullt. Sånn sett var prosjektet vårt på fasaden av Oslo S og langs Alnaelva nokså forskjellige. I bysentrum trengs det ofte mye sterkere lyseffekter for å skape oppmerksomhet, mens i skogen og på mørke steder kan det holde med bitte små og helt enkle installasjoner, forklarer Økland.
Trondheim og Bergen
Som hundre lysende ballonger på et tjern. Strålende lystråder i en elv. Projeksjoner på et lerret spent opp mellom trær. Et opplyst telt i en skog.
— I og med at det er såpass mørkt her i Norge i store deler av året, skulle jeg gjerne ha sett enda mer eksperimentell lysbruk og kunstprosjekter som bruker lys. Der teknologien tidligere var svært dyr og utilgjengelig for oss rent prismessig, har det i løpet av de siste årene, skjedd nærmest en liten revolusjon. Feltet er i rivende utvikling.- Det er jo ikke nytt at kunstnere jobber med lysinstallasjoner i omgivelsene – her hjemme har blant annet Sven Påhlsson og HC Gilje gjort mye fint, blant annet i Trondheim og Bergen, men mulighetene vi har i dag, med LED-lys som bruker lite strøm, mappingteknologi og videoprojisering gjør at man kan få til helt fantastiske effekter, selv til en overkommelig pris. Dette ser vi nå resultat av mange steder i verden, og det initieres også stadig nye lysfestivaler, forteller Økland.
Noen som vekker internasjonal oppmerksomhet for innovativ lysbruk i by- og gatemiljø, er nederlandske Studio Roosegaarde.
De jobber i skjæringspunktet kunst, design, omgivelsesforming og teknologi. I midten av november åpnet de en helt unik sykkeltrasé utenfor Eindhoven og Nuenen.
Van Gogh-sykkelsti
Sykkelstien, oppkalt etter og inspirert av Van Goghs verdenskjente maleri «The starry night» bukter seg som en kilometerlang, selvlysende slange i landskapet og skaper større trygghet langs veien, attraksjon, stedsidentitet og opplevelse.
Strømmen til deler av lysmønsteret kommer fra solcellepaneler i nærheten, mens noe lys også oppstår gjennom bruken av en spesiell maling på små steiner. Stien lades om dagen og skinner gjennom små ledlys om natten.
Ifølge Charlotte de Mos hos Studio Roosegaarde ser «den ut som et eventyr».
Som en del av sitt «smart highway»-prosjekt har studioet også nylig initiert et motorveiprosjekt der solstrøm gir energi til fargesterke striper på hver side av kjørebanen.
Stripene lades på dagtid og lyser i åtte timer hver natt. I tillegg, for å markere selve åpningen av UNESCOs år for lyset, har Roosegaarde fargesatt sentralstasjonen i Amsterdam og transformert en av de store jernbanehallene fra grå og pregløs til en himmelsk regnbue.
Her har de tatt i bruk en form for flytende krystallteknologi, ellers brukt i romfartsindustrien.
— Det handler om å skape innovative landskap som innbyr til interaktivitet og sosiale opplevelser, sa Daan Roosegaarde i et intervju med anerkjente Index Awards, en internasjonal designpris.