Du har bare jobbet som arkitekt i fire uker, hvordan har starten vært?
– Kjempespennende! Jeg har fått helt supre kollegaer, og samtidig har jeg blitt kastet rett ut i det og er allerede med på et stort prosjekt på Hovden.
I det første kundemøte skulle jeg presentere en moodboard som jeg hadde jobbet fram, og jeg var ganske nervøs.
Det gikk bra, men jeg er glad for at sjefen min supplerte litt der jeg glemte meg. Det er svært verdifullt å jobbe i et etablert firma med dyktige og erfarne arkitekter. Jeg får være med på mye med en gang, samtidig som det er de erfarne som står ansvarlige nå i starten.
– Det gøyeste er det vanskeligste
Hvilke forventninger har du til yrket?
– Først og fremst at jeg kommer til å lære enormt mye! I studietida jobbet vi helst kreativt, men det er mye rundt kundeforhold og søknader og regelverk som jeg ikke har vært borti.
På skolen jobbet vi også lenge med ting før vi presenterte og forsvarte det. I det virkelige liv må vi presentere ting for potensielle kunder mens vi er i startfasen, lenge før alt er ferdig utarbeidet, og det er utfordrende og uvant.
Arkitekten Erik Tveit: Slik får du plass til hyttegjestene
Hva er bakgrunnen for at du valgte akkurat dette yrket?
– Jeg gikk på studiespesialiserende med formgivning på videregående i Lillesand, og likte godt å skape ting og samtidig jobbe med realfag.
Jeg så for meg at arkitektyrket var en kombinasjon av dette. Nå har det kanskje ikke blitt så mye realfag, og mye er annerledes enn jeg så for meg, men det har stort sett vært positivt.
Jeg bestemte meg for denne utdannelsen allerede i sommerferien mellom andre og tredjeklasse på videregående. Valget falt på NTNU, og jeg hadde heldigvis de fagene og karakterene som skulle til.
Oslo var aldri aktuelt, for der er det opptaksprøver, og det hadde jeg sikkert vært altfor nervøs til.
Tvillingene deler alt, utenom kjærester
Nå er du ferdig med utdannelsen og i starten av karrieren din, har du et drømmeprosjekt? – Samboeren min fleiper med at jeg burde ha som mål å tegne et museum i Washington, og det ville sikkert vært stas å lage store ting.
Men det viktigste vil nok være å skape noe folk setter pris på. Hvis kunden kommer tilbake etter noen år og sier at de trives i det jeg har tegnet, vil jeg føle at jeg har lyktes.
Jeg var med på å tegne noen eneboliger mens jeg studerte, og man føler seg stolt når noe av det man har tegnet blir noe av, selv om ikke det er så spektakulært.
Som arkitekt er man med på å forme verden, selv om det bare er en liten bit.
– Det gøyeste er det vanskeligste
Hva er god arkitekttur i dine øyne?
– Det er arkitektur som tilpasser seg alle aspekter, som både klimaet og miljøet, menneskene, samfunnet og omgivelsene.
Det er mange ting som spiller inn, og god arkitektur er ofte der man har klart å ta hensyn til alle disse.
Hvis man for eksempel skal bygge noe nytt i etablert trehusbebyggelse, handler det om å skape noe som ikke skjærer i øynene og ødelegger det gamle. Men det skal samtidig være noe nytt, som ikke har som mål å ligne det gamle.
Når man klarer å få det til å skli inn slik at det blir en harmonisk helhet, blir det ofte vellykket.
Er det andre ting som skiller vellykket og mindre vellykket arkitektur?
– Ja, og jeg synes vi litt for ofte ser kjedelige fasader, kanskje fordi man har valgt billigere plastmaterialer som skal se ut som solid tre.
Så synes jeg det er kjedelig når mye er likt og man oppdager alt ved første øyekast. Det er mer spennende når man kan gå i samme strøket og oppdage nye ting, gang på gang.
Så er det heller ingen tvil om at mange arkitekter er redde for farger. Det henger selvsagt sammen med mote, smak og behag, men når farger blir brukt riktig, er det kjempegøy.
Jeg håper arkitekter blir modigere til å bruke mer farger i framtida.
Har du en hjertesak eller noe du synes er spesielt viktig innen arkitektur?
– Det er jo kunden som bestemmer, men samtidig ønsker jeg å være en politisk – og samfunnsengasjert arkitekt som kan påvirke i en god retning. Jeg er opptatt av å forme ting som er ment for å vare, og som gir meg god samvittighet.