– Vi fikk ikke alltid godskrevet all innsamlet plastemballasje til materialgjenvinning, for den var ikke rein nok. Det ble svært kostbart for Avfall Sør, og veldig uheldig for miljøet, sier Lars Pedersen i Avfall Sør.
Ifølge Pedersen var det flere steder at de felles plastdunkene ble brukt nærmest som vanlige restavfallsdunker. Siden det havnet mye annet enn rein plast i dem, ble det umulig for Avfall Sør å håndtere dette avfallet slik det var ment.
– Innimellom var innholdet av så dårlig kvalitet at det ikke kunne sendes til resirkulering til nytt materiale i Tyskland, og det endte i stedet opp som restavfall til energigjenvinning, beklager han.
Derfor var en av forutsetningene for å innføre henteordning av plastemballasje sammen med papp og papir, at Avfall Sør kunne fjerne fellesdunkene som sto rundt om i kommunen.
Problemer med mellomlagring
Pedersen mener ordningen med henting hjemme hver fjerde uke er å foretrekke både for Avfall Sør og for forbrukere, vel vitende om at det kan by på problemer for enkelte å mellomlagre plasten hjemme.
– Dette må nesten kundene finne ut av selv, men hvis en har liten plass kan dette kanskje være en god anledning til å øke egen bevissthet rundt det man faktisk kjøper inn av varer i plastemballasje, og for eksempel bytte ut plastposer med handlenett.
Men dersom det likevel blir vanskelig å mellomlagre plasten i kjeller eller bod, anbefaler han å kjøpe en egen dunk til formålet.
– En slik dunk kan kjøpes hos en lokal forhandler og innimellom selges det også utrangerte, men fullt brukbare søppeldunker i bruktbutikken på gjenvinningsstasjonen på Mjåvann, sier Pedersen.
Folk blir ikke dårligere
Eyvind Danielsen i Framtiden i våre hender er ikke bekymret for at folk blir slappere til å sortere plast, og sier at undersøkelser viser at henteordninger er mer effektive en returpunkter.
– Jeg tror ikke folk blir dårligere til å sortere, heller tvert imot. Når man ser at naboen sorterer plast, kan det bli et påskudd til å gjøre det selv.
Han mener samtidig at plassproblemet heller ikke er større enn at det kan håndteres.
– Den norske boden er velkjent for å være temmelig overfylt, så dette kan jo være en anledning til å rydde litt, mener han.
Han er heller ikke redd for at plasten som har ligget rundt kjøtt og fisk vil føre til luktproblemer.
– Nei, plasten skal jo skylles, så dette bør folk få til, mener Danielsen.
Har fått ekstrajobb
Vaktmester Terje Færevig har ansvar for å holde styr på søpla fra 200 leiligheter i Slettheitoppen borettslag. Han forteller at han har fått litt mer gjøre siden innsamlingsordningen trådte i kraft, og at det er hans ansvar å sørge for at det er plass nok til å mellomlagre plasten en måned.
– Vi har søppelrom i hver blokk, og der setter jeg opp stativ med plastsekkene som vi har fått utdelt av Avfall Sør. Så mellomlagrer jeg etter hvert som de blir fulle. Det tar en del plass, men det går på et vis, sier Færøvig.
Men selv om den nye ordningen byr på litt ekstrajobb for vaktmesteren, bekrefter han samtidig at beboerne er blitt flinkere til å sortere.
– Jeg merker det på restavfallsdunkene. Vi har tre store dunker, og før måtte jeg trille ut alle tre hver uke. Nå holder det ofte å trille ut to av dem, og det er jo bra for både miljøet og for oss som får lavere avgift å betale, sier vaktmester Færøvig.
Hver fjerde uke kommer de og henter plastsøppelet ditt