-Jeg fikk et godt inntrykk på visning, og personen virket høflig og grei. Vedkommende fikk også godt skussmål av en tidligere kollega, selv om hun ikke kjente ham personlig. Så da satset jeg på at det var trygt, sier Mariann Iglebæk fra Kristiansand.
45-åringen tar oss imot i eneboligen i Vågsbygd hvor hun har bodd i 24 år. Leiligheten i underetasjen har hun leid ut like lenge, og har aldri tidligere hatt problemer av noe slag.
-Men i høst slet jeg med å finne ny leietaker, og var litt desperat for å få leid ut før jeg skulle reise på et lengre helseopphold, forklarer hun.
Anbefaler depositum
Å leie ut hybel i egen bolig kan gi verdifull skattefri inntekt, men er ikke uten risiko. Martin Skaug Halsos i Forbrukerrådet sier at husleieloven tillater at utleier kan ta inntil seks måneders depositum for å sikre seg mot ubetalt husleie og skader.
-Vi anbefaler å ta depositum, og de pengene skal settes på en egen konto som både utleier og leietaker disponerer, sier Halsos.
Personen som kom på visning hos Mariann fortalte at han hadde eid og ikke leid tidligere, og derfor manglet referanser. Jobbsituasjonen hans tilsa at det ville være trygt å leie ut til ham, og Iglebæk gjorde som Halsos sier og krevde depositum.
-Han betalte depositum da han flyttet inn, og det har ikke vært noe bråk, men de siste månedene ble husleien betalt altfor seint. Og så var leietakeren plutselig borte vekk.
Da Iglebæk fikk kontakt med ham, skrev han at han sa opp leieforholdet og sendte nøkkelen i posten til henne. Men da Mariann låste seg inn i leiligheten, ble hun fortvilet.
Oppsigelsestid
-Jeg opplevde at det stinket i leiligheten, og for meg så det ut som om det var katteavføring på både vegger, golvteppe og på møbler. Det var skikkelig møkkete overalt, forteller hun.
Depositumet på 10.000 kroner er langt fra nok til å dekke nedvask og nye møbler.
-Jeg har kontaktet et vaskebyrå, og de stipulerte at det ville koste 30-40.000 kroner å vaske ned, og i tillegg må jeg kjøpe nye møbler, sier hun.
Utbredt med uenighet
Tove Berggard, advokat i Leieboerforeningen, sier at de får inn mange saker som dreier seg om erstatning etter at leieforholdet er avsluttet. Hun opplever at utleier og leietaker ofte har svært ulike synspunkter på når skadene har oppstått.
-Det går begge veier, derfor er min klare anbefaling at utleier og leietaker går grundig gjennom utleieboligen både før og etter leieforholdet. Eventuelle feil og mangler bør skrives ned i en protokoll, på den måten blir det enklere å dokumentere i etterkant, sier Berggard.
I de tilfellene partene ikke blir enige, kan utleier fremme erstatningskrav overfor leietaker.
-Hvis leietaker nekter å betale eller utleier ikke kommer i kontakt med leietakeren, kan man henvende seg til forliksrådet, som er første klagested i rettssystemet, forklarer Tove Berggard.
Ikke politiets ansvar
For det er forliksrådet og ikke politiet som tar seg av slike saker. Petter Sandell, avsnittsleder ved Kristiansand Politistasjon, forklarer at de mottar en del anmeldelser knyttet til slike konflikter, men at det er sjelden de blir etterforsket, og dermed blir sakene henlagt.
-Når det gjelder private leieforhold, er utgangspunktet at politiet ikke etterforsker dette. Vi henviser i stedet til Konfliktrådet eller namsmannen og forliksrådet, som har i oppgave å ta seg av sivilrettslige saker, sier Sandell.
LES OGSÅ:
Flytte ut av leieboligen? Spar penger på å huske dette!
Her løses sivile saker
Namsfogd i Kristiansand, Per Frode Utnevik, opplyser at utleier blant annet har mulighet til å fremme en begjæring til forliksrådet dersom man ikke får tilbakebetalt det man mener man har krav på.
-Da vil forliksrådet sende brev til den som er innklaget, og gi vedkommende en frist til å uttale seg om han er enig i kravet eller ikke. Dersom det kommer innsigelse fra innklagede, innkalles partene til forliksrådet, forklarer Utnevik.
Hvis den innklagede ikke møter, ender det som regel med en fraværsdom, og det er utleiers framstilling som legges til grunn for denne dommen.
-Så kan utleier gå til namsmannen for å begjære utlegg.
Når namsmannen mottar en utleggsbegjæring er det namsmyndighetenes oppgave å finne ut om vedkommende har noe det kan tas pant i, eller om det er mulighet for trekk i inntekt.
-Hvis ikke det finnes noe å ta utlegg i, er det dessverre ikke sikkert at utleier vil få tilbake kravet.
Utnevik sier at konflikter vedrørende utleiesaker ikke er ukjent for namsmyndighetene, og at man som utleier bør være nøye med å sjekke referanser før man inngår utleieavtaler
-Det er utrolig viktig å ta seg tid til å sjekke referanser nøye. Det er mange situasjoner som kan dukke opp også underveis i leieforholdet, og leietaker har et sterkt vern som gjør det vanskelig å si opp vedkommende hvis ikke man har en kontraktfestet tidsbegrenset utleieperiode, sier namsfogd Per Frode Utnevik.
LES OGSÅ:
Slik blir du kvitt hybelboeren
Sjekker bedre neste gang
Huseieren i Kristiansand har allerede brukt mye tid på å rydde opp og lufte ut leiligheten hun leide ut. Hun får ikke dekket skadene gjennom eget forsikringsselskap, og jobber nå med å komme i dialog for å få den tidligere leietakeren til å erstatte skadene.
Mariann forteller at hun aldri kommer til å ta lett på referansesjekken igjen, og innrømmer at hun har fått seg en kraftig lærepenge.
-Jeg var i en situasjon som gjorde at jeg hadde hastverk med å få leid ut, og i utgangspunktet ønsker man jo å stole på folk. Så dette føles bare ufattelig kjipt og surt, avslutter Mariann Iglebæk.
Fædrelandsvennen har vært i kontakt med den tidligere leietakeren, og han bekrefter at det har oppstått uoverensstemmelser mellom ham og huseier. Han regner med at saken blir løst i forliksrådet, og ønsker ikke å kommentere saken utover det.