For å få tillatelse til å utføre byggetiltak på egen eiendom må tiltaket være i samsvar med Plan- og bygningsloven og arealplaner som gjelder for eiendommen. Hvis tiltaket ikke er samsvar med lov- eller planbestemmelser må man søke om dispensasjon. Kommunal – og moderniseringsdepartementet har foreslått en oppmykning av dispensasjonsreglene, som nylig har vært på høring.
Plan- og bygningslovens bestemmelse om dispensasjon gir anvisning på en toleddet vurdering:
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.
I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
For å få dispensasjon må begge vilkårene være oppfylt og terskelen for å få dispensasjon er i utgangspunktet høy.
Departementet foreslår en endring i det første vilkåret ved at hensynet til nasjonale og regionale interesser skal inntas i lovteksten som et uttrykkelig hensyn som skal ivaretas ved dispensasjonsvurderingen. Hensikten er å tydeliggjøre at nasjonale og regionale interesser er viktige hensyn som skal ivaretas ved vurderingen av de lokale forholdene i byggesaken og at det ikke kan gis dispensasjon hvis tiltaket strider mot slike hensyn.
Videre forslår departementet en endring i det andre vilkåret, altså interesseavveiningen av fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon. Mens det i dag er krav om at fordelene ved å gi dispensasjon må være «klart større» enn ulempene etter en samlet vurdering, er det foreslått at det skal være tilstrekkelig at fordelene er «større» enn ulempene. Ved dette endres kravet om kvalifisert interesseovervekt til et krav om alminnelig interesseovervekt.
Etter ordlyden innebærer dette at terskelen for å oppfylle det andre vilkåret for dispensasjon senkes betydelig.
Dagens dispensasjonsbestemmelse har gjerne blitt praktisert slik at kommunen har lagt mest vekt på generelle areal- og ressursdisponeringshensyn ved avveiningen av fordeler og ulemper, mens tiltakshavers konkrete fordeler ved å utnytte sin eiendom på en fornuftig måte gjerne har blitt mindre vektlagt.
Departementets uttalelser i høringsbrevet signaliserer et ønske om en oppmykning og en breiere interesseavveining hvor «tiltakshavers interesse i en fornuftig og hensiktsmessig utnyttelse og bruk av egen eiendom, må være relevant og kunne tillegges vekt ved avveiningen av fordeler og ulemper».
Det framgår av departementets høringsbrev at endringen er ment å styrke det kommunale selvstyre ved å gi kommunene større handlingsrom. Den foreslåtte endring vil særlig ha betydning i saker av mer lokalpolitisk karakter, som for eksempel dispensasjon fra avstandskrav, utnyttingsgrad, etasjeantall eller plankrav.
Endringen vil også innebære en styrking av den private eiendomsrett, hvilket er et uttalt mål fra regjeringen gjennom den såkalte Granavold-plattformen hvor det understrekes at «eiendomsretten skal være et bærende prinsipp i lover og regler».
Forslaget til endring i plan- og bygningsloven dispensasjonsbestemmelse er således gode nyheter for alle som opplever at offentligrettslige rådighetsbegrensninger setter uforholdsmessige skranker for utøvelse av privat eiendomsrett.
Det gjenstår imidlertid å se om endringsforslaget blir vedtatt og eventuelt med hvilken ordlyd, og ikke minst hvilke utslag en eventuell endring vil få for kommunenes praktisering av dispensasjonsreglene.