Boplikt for eiendom

Boplikt for en eiendom betyr at noen må bo på eiendommen. Boplikt kan både legges på landbrukseiendommer og på boligeiendommer.

Publisert: Publisert:

En rekke kommuner ved sjøen har boplikt for boliger som er helårsboliger. Det betyr at man ikke kan kjøpe et vanlig bolighus og bruke det som hytte. Man må bo i det hele året. Foto: Anders Martinsen

Line Raaen Osmundsen

I Norge har vi noen forskjellige typer av boplikt. Det kan være boplikt ved eiendomsoverdragelser –
eller boplikt for noen offentlige yrker hvor det er tjenesteboliger. Det siste er nå mer sjeldent.

Boplikt ved eiendomsoverdragelser er omtalt i lovverk – odelsloven og konsesjonsloven.
Konsesjonsloven skiller mellom konsesjonsfrie og konsesjonspliktige eiendommer.

Dette kan være knyttet til arealet på eiendommene eller hvor kommunene har innført konsesjonsgrense null. Noen kommuner har valgt å innføre en slik konsesjonsgrense for å sørge for at boligene blir bebodd hele
året og for å opprettholde bosettingen.

På Sørlandet har eksempelvis Lillesand innført konsesjonsgrense (nullgrense) hvor det er boplikt på alle boligeiendommer på fastland, samt på Justøya hvor det er bro over til øya.

Les også

– Hytter ved sjøen holdes gjerne innad i familien

På hjemmesiden til Landbruksdirektoratet kan man finne en oversikt over de kommunene som har nullgrenseforskrifter.
For de kommunene som ikke har boplikt er det også noen grenser som man må forholde seg til. Alle
eiendommer som er under 100 mål (dekar), og ikke har mer enn 35 mål fulldyrkede og overflatedyrkede
jord – er konsesjonsfrie ved salg vanligvis.

For de eiendommer som har boplikt – betyr dette at man må bo på eiendommen. Denne boplikten
kan være personlig eller upersonlig. Ved upersonlig boplikt kan andre enn eieren bo der. Eier eller
leietaker må være registrert som bosatt på eiendommen i Folkeregisteret. Det er av dette begrepet
«lei en Sørlending» er kommet.

Les også

Nye regler skal hindre private «hoteller»

For store landbrukseiendommer er boplikten personlig og det kan bli stilt krav om at kjøper må
bosette seg på eiendommen innen 1 år og bo der i minst 5 år. En av hensiktene med boplikten er å
hindre at landbrukseiendommer blir stående ubebodd, eller blir brukt som fritidseiendommer.

Dersom noen bryter boplikten, kan disse bli pålagt å søke konsesjon. Kommunen skal da vurdere om
du kan få konsesjon og forbli eier av eiendommen. Hvis en slik konsesjon ikke blir gitt kan kommunen
sette frist for salg av eiendommen, eller overdra denne til noen som kan få konsesjon eller ikke
trenger konsesjon.

Dersom dette ikke blir gjort innen fristen, kan eiendommen tvangsselges.
De aller fleste eiendommene i Norge er konsesjonsfrie og uten boplikt da det kun er et fåtall av
kommunene som har lokale regler for boplikt – hvor også noen kommuner har boplikt i kun deler av
kommunen.

Publisert: