Etter nyttår skal plastemballasje fra husholdningene i Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla samles inn hver fjerde uke. Tjenesten, som Avfall Sør skal utføre på vegne av kommunene, har vært etterspurt i lang tid i kommunene. Men på grunn av diverse anbudsrunder og politiske avgjørelser, har man ikke fått det til før nå.

– Nå går alt etter planen, forteller Lars Pedersen, kommunikasjonsansvarlig i Avfall Sør.

Like etter nyttår begynner utkjøringen av informasjon, gjennomsiktige plastsekker og en S-krok til husholdningene i de fire kommunene.

Ikke egen dunk

– Det skal ikke være en egen dunk for plastemballasje. Husholdningene skal derimot samle plastemballasjen sin i gjennomsiktige sekker, og så skal disse samles inn av renoveringstjenesten på samme dag som papirgjenvinningen, sier han.

Det betyr at plastemballasjen samles inn hver fjerde uke. Har du for eksempel samlet opp to store, gjennomsiktige sekker med plastemballasje i perioden, skal du henge begge disse på kroken på den grønne dunken. Da vil Avfall Sør ta med seg begge plastsekkene.

Denne plastkroken får man utlevert fra Avfall Sør. På innsamlingsdagen for plastemballasje og papir, skal kroken hektes på den grønne dunken, og så skal man så henge sekkene med plastemballasje på denne. Foto: Avfall Sør
Avfall Sør

Plastsekkene rommer 240 l og du får utlevert 12 poser i første levering. Alle husholdninger skal ha fått dette innen utgangen av januar. Går du tom for sekker, skal du få nye. Men Avfall Sør har ennå ikke alle detaljer klare på hvordan utdelingen av dette skal utføres.

– Fokuset vårt er en ordning som gjør det enklest mulig for husholdningene. Vi kommer tilbake med informasjon om dette, når det er bestemt, sier Pedersen.

Må bruke utleverte sekker

Samler du plastemballasje i svarte søppelsekker du selv har på lager, kan du glemme å få den samlet inn.

– Nei, vi kommer ikke til å ta med slike søppelsekker. Folk må bruke de gjennomsiktige sekkene vi leverer ut, for det er eneste måten vi kan ha kontroll på at det faktisk bare er plastemballasje i sekkene, sier han.

På Flekkerøy har Avfall Sør kjørt et forlenget prøveprosjekt for innsamling av plastemballasje i snart to år. Pedersen forteller at dette har vært en suksess.

– Folk har vært veldig flinke til å kun legge plastemballasje i dette avfallet. Det er veldig viktig at man ikke forsøker å lure inn matsøppel eller elektronisk avfall i plastemballasje-avfallet, for da kan vi ikke gjenvinne plasten.

Plastemballasjen er både poser, folie, begre, bokser og flasker av plast, som for eksempel tomme kaffeposer, ostepakker, druebegre, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer. Felles for alle, er at plastemballasje skal både være rein og tørr.

Skitten plastemballasje skal skylles i kaldt vann, men Grønt Punkt oppfordrer til å bruke sunn fornuft når det gjelder dette.

– Er det for krevende å reingjøre emballasjen ordentlig, så gjør den bedre nytte i restavfallet, skriver de på sine nettsider.

Sendes til Nord-Tyskland

I fjor samlet Avfall Sør inn 500 tonn plastemballasje i de fire kommunene, og det ga et snitt på 4,1 kilo per innbygger. Det var plastemballasje som ble samlet inn ved hjelp av returpunkter og gjenvinningsstasjoner.

– Med den nye ordningen kommer vi til å mer en doble innsamlingen, det er vi sikre på, estimerer Pedersen.

Omkring 95 prosent av alle nordmenn har et tilbud om innsamling av plastemballasje, og ordningene varierer fra kommune til kommune.

Den innsamlede plastemballasjen som samles inn i sørlandskommunene, leveres til Grønt Punkt. De skipper mesteparten av massene videre til store sorteringsanlegg i Nord-Tyskland.