I disse dager dukker det opp sopp i gresset i mang en hage. Men hva er de? Og er de giftige?
– Det kan vokse vanvittig mange sopper i gresset – og det er ikke alltid like lett å vite hva soppen er, særlig dersom den er liten og ubetydelig, sier Eilif Grytøyr, soppsakkyndig i Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Og dersom det i tillegg er trær, busker og blomsterbed i hagen, blir det enda mer uoversiktlig, mener han.
Svært giftig flatklokkehatt
Men de fleste soppene som vokser i typiske norske plenhager, er ikke giftige. Størsteparten er helt ufarlige eller gir kun lett mageubehag, forklarer Kristin Opdal Seljetun, seniorrådgiver i Giftinformasjonen.
– Når det er sagt, det er en sopp som er giftig, som ikke vokser i gresset, men på dødt trevirke som en stubbe eller på bark. Det er flatklokkehatten og den kan ved større inntak gi alvorlig forgiftning med leversvikt, fortsetter hun.
Flatklokkehatten er en brun giftsopp, der hatten og skivene er gulbrune. Stilken varierer fra grå til brun. Soppen vokser vanligvis i klynger, og er vanlig i hele landet, ifølge Store Norske Leksikon.
Les også: Alle må ikke ha tujahekk!
Problematisk trevlesopp
Men også trevlesoppene, en stor soppfamilie med varierende farge og størrelse som gjerne vokser i plenen, kan gi ubehagelige symptomer. Men de ikke er farlig for mennesker, påpeker hun.
Trevlesoppene inneholder en gift som påvirker nervesystemet. Symptomer kommer oftest innen 15 min–2 timer etter at soppen er spist. Og symptomene kan være alt fra rødhet i huden til sikling og oppkast. Trevlesoppens skiver er fra hvite til grå når soppen er ung, men blir alltid brune som eldre, ifølge Folkehelseinstituttet.
For hunder, derimot, er trevlesoppene giftige.
– Det er flere alvorlige forgiftninger hos hunder hvert år etter inntak av denne; de reagerer kraftigere enn mennesker, sier hun.
Lær mer om sopp hos Folkehelseinstituttet!
– Mange som ringer oss
Giftinformasjonen får i snitt omkring 900-1000 henvendelser pr. år om sopp, selv om ikke alt dreier seg om plensopp. Når folk ringer Giftinformasjonen om hagesopp, prøver de alltid å utelukke disse to soppene først.
– Dersom vi finner ut at et barn, for eksempel, har fått i seg flatklokkehatten, prøver vi å finne ut mengden barnet har fått i seg og tar vurderinger om hva videre oppfølging. Dersom barnet har så vidt smakt på trevlesopp, og så spyttet det ut igjen, gjør vi som regel ingenting med det, forklarer seniorrådgiveren.
Hun sier at det er sjelden problemet ligger i barn og soppforgiftning, først og fremst fordi barn bare smaker og så spytter ut. Hos voksne derimot, er det oftere den alvorlige soppforgiftningen skjer.
– Voksne plukker måltider og spiser dette uten å vite hva de har plukket. Da snakker vi ofte om større mengder, og er soppen giftig, kan det være veldig farlig.
)
– Ikke eksperimenter
Skulle du fristes til å smake på det som finnes i hagen, bør du alltid styre unna soppene – så fremt ikke du vet hva de er, påpeker Eilif Grytøyr.
– Uansett hva du finner, så er ønsketenkning livsfarlig. Eksperimenter aldri med sopp. Folk som har sopp i hagen og kanskje det er sjampinjong, må ikke spise noe før det er sjekket og kontrollert. For det kan like godt være noe som er skikkelig farlig å spise.
Forveksling av giftsopp med matsopp er hovedårsaken til alvorlige soppforgiftninger, ifølge Folkehelseinstituttet.
Les også:
Har du disse glemte skattene i hagen?
– Klipp gresset
Dersom soppen i plenen er til sjenanse, vil det hjelpe å klippe gresset kort og ofte. Da har soppen elendige vekstvilkår, og ingen sjanse, ifølge Grytøyr.
– Alternativt kan du plukke den vekk. Men sprøyting tenker jeg må være uaktuelt, sier han.