Fra liten leilighet til staselig prestegård: – Møblene vi hadde med oss, fylte så vidt den ene stua

Ung familie på historisk grunn. Bor i unik prestegård fra 1840.

Publisert:

Ragnhild Synnøve og ektemannen Sverre er sogneprest i hvert sitt sogn i Agder. De trives begge godt i den gamle, ærverdige prestegården. Foto: Morten Fasseland

  • Hjørdis Halleland Mikalsen

Det er en varm dag i Lyngdal, den hvitmalte hesteskoformede prestegården ligger badet i sol. I et digert lindetre i prestegårdshagen leker tre gutter i en trehytte.

– Vi har bygget den selv, men pappa har hjulpet oss, forteller Thomas Johan (10) mens han klatrer enda litt høyere opp.

– Vær forsiktig nå da, formaner mamma Ragnhild Synnøve Lied og myser mot de tre sønnene i treet.

Arkitekten som tegnet den hesteskoformede prestegården i Lyngdal, er den samme som tegnet Det Kongelige Slott i Oslo. Foto: Morten Fasseland

Arkitekten som tegnet den hesteskoformede prestegården i Lyngdal, er den samme som tegnet Det Kongelige Slott i Oslo. Foto: Morten Fasseland

Bor i kulturarv

Eldstemann, Kristoffer Elias, ble to år den januardagen i 2009 da familien flyttet inn i den ærverdige prestegården. Overgangen var stor.

– Vi kom fra en liten leilighet i Mandal og måtte bruke mye tid på å bo oss inn. De møblene vi hadde med oss, fylte så vidt den ene stua, sier Ragnhild Synnøve Lied, som er sogneprest i Lyngdal.

Til tross for travle dager stopper hun ofte opp og reflekterer over det faktum at hun bor på historisk grunn.

– Jeg bor i en kulturarv, det fyller meg med både ærbødighet og takknemlighet. Jeg tenker ofte på de menneskene som levde sine liv her lenge før meg. Mest av alt tenker jeg på Gustava Kielland, prestegårdens aller første prestekone. Hun var et foregangsmenneske på så mange vis. Gustava hadde ni barn, jeg har mer enn nok med mine tre, sier Ragnhild Synnøve mens hun holder vaktsomt øye med barna i treet.

– I denne hagen, og kanskje også i dette treet, lekte kan hende Gustavas barn en gang for veldig lenge siden. Det er fint å tenke på.

I den store hagen står det flere vakre lindetrær og bærbusker. Hagen er et lekeparadis for familiens tre gutter, men tar mye tid å holde. Det er stort sett Sverre som svinger hagesaksen. Foto: Morten Fasseland

Den vakre hagestuen fører ut til prestegårdens hage. Foto: Morten Fasseland

Les også

Tre generasjoner bor i et nesten hundre år gammelt hus: – Folk tror jo vi er gale

Slottets arkitekt

Det var Gustava Kiellands ektemann, Gabriel Kielland, som sto som byggherre da prestegården ble reist i 1840.

Planløsning og ide ble utarbeidet av arkitekt H.D.F. Linstow, som tegnet Det Kongelige Slott, i samarbeid med jordbruksreformator Jakob Sverdrup. Intensjonen var at alle prestegårdene i landet skulle oppføres etter samme standardtegning, men bare et fåtall ble bygd i den karakteristiske hesteskoformen.

Lyngdal Prestegård er i dag den eneste i landet som har bevart arkitekturen etter planen i sin helhet. Sverdrup var opptatt av å bygge flest mulig hus under samme tak, noe som forklarer den tredelte formen på bygget; hovedfløyen for prestefamilien, østfløyen for tjenerskap og vestfløyen for vogner og utedo.

– Vi stortrives her, guttene vår har mer enn nok boltreplass, både ute og inne, sier Ragnhild Synnøve Lied, som selv er prestedatter. Også ektemannen, Sverre Elgvin Lied, er prest og jobber som sogneprest i Feda og Fjotland Sogn.

Stuene ligger på rekke og rad, adskilt av vakre dobbeltdører. Foto: Morten Fasseland

  1. Etasjeovnen i en av husets tre stuer har bibelsk motiv. Foto: Morten Fasseland

  2. Et bilde av Jesus og barna henger i trappehuset i prestegården. Foto: Morten Fasseland

Bevart mest mulig

Lied forteller at huset, som eies av Opplysningsvesenets fond, var vanskelig å varme opp da de flyttet inn for 11 år siden.

– En vedovn og noen gamle panelovner var ikke nok til å varme opp alle de 11 værelsene i første etasje, men etter et par år ble det lagt inn jordvarme. Det gjorde susen, sier hun og inviterer inn i hagestuen. På veggen henger to kvinneportretter.

– Er de ikke flotte? Dette er søstrene Trine Tobine og Elisabeth Sofie, de var døtre av sogneprest Aamot, som bodde her før Kielland-familien.

Engler i vinduskarmen hører med i en prestegård. Foto: Morten Fasseland

Med tre gutter i huset er lego en naturlig del av inventaret. Harry Potter er en favoritt. Foto: Morten Fasseland

Fylkesvei 43 skiller prestegården og den gamle korskirken fra 1848, som er Ragnhild Synnøve Lieds arbeidsplass. Mannen Sverre Elgvin Lied er også prest. Foto: Morten Fasseland

Selv om presteboligen er blitt restaurert, renovert og modernisert i flere omganger, har Opplysningsvesenets fond lagt stor vekt på å bevare mest mulig. Som de staselige dørene.

– Jeg er glad i disse gamle flotte dørene, sier sognepresten og åpner en vakker dobbeltdør med speilprofil som leder inn til storstuen. Hun har flere ganger har åpnet opp det historiske hjemmet sitt for omvisning. Da kler hun seg opp i tidsriktige klær, og forteller historien om Gustava og prestegården.

På veggen i hagestuen henger to kvinneportretter, det er trolig søstrene Trine Tobine og Elisabeth Sofie, som engang bodde i huset. Foto: Morten Fasseland

Gustava Kielland var prestegårdens aller første prestefrue, og en foregangskvinne på så mange vis. Hun ga på slutten av 1800-tallet ut en selvbiografi, Ragnhild Synnøve har fått en av de første eksemplarene i gave fra en venn. Det finnes også en modernisert utgave, modernisert av historiker og forfatter Ådne Klev. Foto: Morten Fasseland

Gammelt nøkkelknippe på gammel dør. Foto: Morten Fasseland

Les også

Skulle selge barndomshjemmet: - Da jeg gjenkjente den gode energien fra barndommen i både huset og omgivelsene, ombestemte jeg meg.

Familien Lied på trappen til sitt historiske hjem; mor Ragnhild Synnøve Lied, far Sverre Elgvin Lied, minstemann Olav Andreas (5), Thomas Johan (10) og Kristoffer Elias (13).

O Jul med din glede

– De fleste kjenner til julesangen «O Jul med din Glede», men ikke alle vet at det var Gustava Kielland som skrev den, og at hun mest sannsynlig gjorde det mens hun bodde her.

Gustava Kielland var veldig glad i julen. I sin selvbiografi skildrer hun hvordan barna hennes sto forventningsfulle i hagestuen og ventet at døren til storstuen skulle åpnes og åpenbare det ferdigpyntede juletreet « ... besat med hjemmestøbte lys, grener strødd med evighetsblomster fra haven og pynt med epler i silkebånd, rosiner på tråd og mandler i papiret».

– Jeg har prøvd å holde Gustavas juletradisjoner i hevd med et vakkert pyntet juletre i den samme stuen. Men tro meg, rosiner på tråd er noe riktig kliss i små barnehender, så det sluttet jeg med, sier sognepresten lattermildt.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Hjemme hos
  2. Lyngdal
  3. Historisk
  4. Jul
  5. Arkitektur