Jordskifteretten også i byen?

Jordskifterettene skal fungere som en problemløser for tvister knyttet til fast eiendom og rettigheter til eiendommer.

Publisert: Publisert:
  • Gustav Sædberg

Jordskifteretten er en særdomstol som treffer avgjørelse etter jordskifteloven av 21. juni 2013 – og denne loven trådte i kraft 1. januar 2016.

Tidligere har man hovedsakelig brukt jordskifteretten i landbruksområder. Målet med dagens jordskiftelov er å kunne bistå med å løse problemer for alle som disponerer eiendom i Norge, inkludert byer og tettsteder. Denne retten kan blant annet løse opp sameier, opprette sameier, foreta deling av eiendommer, omforme eiendommer, forme nye eiendommer ved å bytte grunn og rettigheter, foreta ulike skjønn, fordele utbyggingsverdier, fordele kostnader ved felles tiltak, samt fastsette grenser og rettsforhold som eksempelvis veiretter.

Man kan nå gjerne bruke jordskifteretten til for eksempel uenighet mellom to naboer om grenser og gjerder mellom to eiendommer i tettbygde strøk.

Man kan nå gjerne bruke jordskifteretten til for eksempel uenighet mellom to naboer om grenser og gjerder mellom to eiendommer i tettbygde strøk. Foto: Scanpix

Problemløser

Hovedoppgaven til Jordskifteretten er å fungere som en problemløser i konflikter knyttet til fast eiendom og rettigheter til eiendommer. Denne særdomstolen har en eller flere fagdommere som har kompetanse innen eiendomsjus og landbruk – og man benytter også meddommere som har innsikt i sakens fagområder. Saken blir da gjenstand for rettsmegling som normalt er en mindre belastende prosess og mindre formelt enn en rettssak.

Jordskifteretten er vanligvis sammensatt av en jordskiftedommer og to meddommere, men denne kan også settes med jordskiftedommeren som enedommer. Det er vanlig at saker i jordskifteretten føres av partene uten bistand av advokat, men advokater benyttes i 30–40 % av sakene (kilde Wikipedia).

Dommerens hovedfunksjon er saksforberedelser, administrere rettsmøte og å treffe avgjørelser, samt rollen som megler mellom partene. Dommer skal være upartisk og utøve sin dommergjerning på en måte som gir alminnelig tillit og respekt. Vanligvis foregår rettsmeglingen mellom partene på stedet eller i et egnet møtelokale hvor jordskiftedommeren forklarer partene om prosessen. Deretter forklarer partene seg på deres syn i saken. Kommer partene til enige – som de gjør i 70–80 % (kilde hjemmeside Norges domstoler) av sakene inngås det rettsforlik. Dersom partene ikke blir enige, fortsetter behandlingen ved domstolene som en ordinær tvistesak.

Jordskifteretten kan som nevnt fastsette grenser mellom eiendommer. En fordel her er da at jordskifteretten koordinatsfester og tegner grensene inn på kart og jordskifteretten sørger også da for at sakene blir tinglyst i grunnboka. Et av målene til jordskifteretten er å reparere ulemper skapt av uklare og uhensiktsmessige eiendomsforhold.

Les også

Å eie hytte sammen – dette bør du tenke på

Hvem kan kreve en jordskiftesak?

Dette kan du gjøre hvis du eier en eiendom eller har en varig bruksrett til noe (rettighetshaver). Hovedregel er da at det er nok at en grunneier eller en rettighetshaver krever sak. I tillegg kan noen offentlige myndigheter i enkelte tilfeller kreve sak uten å være grunneier etter rettighetshaver. 

Hva koster en jordskiftesak?

Kostnadene med en jordskiftesak bestemmes med utgangspunkt i rettsgebyret (R) som i dag er kr 1.172,- med disse gebyrer:

  • Inngangsgebyr 5 x R 
  • Gebyr pr. part 2 x R 
  • Gebyr per, 05 km merket grense 2 x R 
  • Dersom jordskifteretten skal merke grensene fysisk på sted, kommer dette i tillegg med kr 75,- pr. merke.

Den som krever saken må forskuttere et inngangsgebyr slik at jordskifteretten kan starte sin behandling. Etter at saken er avsluttet blir kostnadene fordelt etter nyttene partene har hatt av saken, uavhengig av hvem som har krevd denne for retten.

Kommer jordskifteretten fram til at kravet er grunnløst, er det den som krever saken som må dekke alle kostnadene. Jordskifteretten gjør en slik vurdering tidlig i saken. Retten har også anledning til å endre de samlede gebyrkostnadene dersom arbeidstida i saken avviker vesentlig fra det vanlige.

Partene kan kreve at saken behandles med to meddommere i tillegg. Da vil eventuelle kostnader til disse meddommerne måtte dekkes av partene. Dersom man vil bruke egen advokat i saken, må parter som gjør det dekke sine egne utgifter til denne advokaten. Dette gjelder ikke når jordskifteretten behandler rettslige tvister (se mer info i jordskifteloven §7-9).

Avgjørelser tatt av jordskifterettene kan ankes til lagmannsretten.  

Jordskifterettens har et eget saksarkiv for innsyn hvor man kan søke på kommunenavn, gårdsnummer og bruksnummer for å finne informasjon. Her kan man finne avgjørelser, kart og statistikk fra jordskifterettene.

Publisert:

Les også

  1. Visninger er som en første date

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Blogg
  2. Jordbruksoppgjøret
  3. Eiendom
  4. Landbruk
  5. Rettigheter