— Det ligger nok i menneskets natur dette med å beskytte sitt eget. Nabokrangler har nok eksistert i alle tider. Før kranglet man om rettigheter til jakt og fiske, så om jordgrenser, til nå hvor vi er blitt mer «materialistiske» hvor den ene naboen synes lønnetreet i hagen er fantastisk fint å se på, mens den andre naboen synes det bare sperrer for solen når han skal sole seg på terrassen sin. Hva vi krangler om følger kanskje litt levestandarden vår også, sier Pål Rune Eklo, kommunikasjonssjef i Gjensidige.
Nabokrangler koster nærmere 30 millioner kroner i kostnader til rettshjelp hvert år, har Gjensidige beregnet seg frem til. Kostnadene er for alle norske forsikringsselskap.
Konfliktene handler om beplantning, veirettigheter, trampoliner – og mye, mye mer. Eklo forteller at fjorårets regelendring som tillot bygging av garasje, bod og lignende uten søknad har ført til en del nabokrangler. Han oppfordrer folk til å varsle naboene før de setter i gang.
Hørt om naboen som spylte nabodamen med hageslangen? Som hevn bygget hun et digert gjerde, fire meter høyt og ti meter bredt. Naboens side ble malt grønn. På den grønne bakgrunnen hun malte hun «Skrik» av Edvard Munch.
Har du tips om nabokonflikter? Send en mail til shm@schibsted.no
Noen ganger kan forholdet bli så ille at man bruker septiktanken mot naboen: Her er tre ekstreme nabohistorier fra virkeligheten
Dette er de tre vanligste tingene vi krangler med naboen om, ifølge Gjensidige:
1. Uklare grenser på eiendommen.
Tvistene handler ofte om at naboen planter hekk eller setter opp påbygg på sin eiendom, mens naboen mener hekken eller påbygget er på hans eiendom eller for nærme hans eiendom, erfarer Gjensidige. Det kan ende med at både hekk og bygg må tas opp eller rives, og plasseres andre steder.
Andre tvister dreier seg om hvor grensen går i fjellet, til tross for at grensen er merket med en stein eller at grensen går i et vann eller tjern. I disse tvistene er det ofte flere parter involvert, da steinen eller vannet markerer skillet mellom flere eiendommer, ifølge Gjensidige.
Hvordan finner du ut hvem som eier hva?
Ved hjelp av oppmåling fra kommunen, grunnbøker eller tinglyste dokumenter (skjøter, avtale om makeskifte og lignende).
Hvem kan en kontakte for hjelp?
Kommunen eller jordskifteretten.
Hvordan kan man løse en konflikt?
Oppstår det uenighet om grenser kan det løses gjennom rettsapparatet, og da fortrinnsvis gjennom jordskifteretten som (ofte) har best kompetanse på området, ifølge Gjensidige. En enklere måte kan være å rekvirere oppmålingsforretning/grensegang hos oppmålingsenheten i kommunen. Det har vist seg at de aller fleste tvister lar seg løse på denne måten.
Skrekkhistorien om familien som kjøpte brukt rammemadrass:
Veggedyr i madrass: Møblene er kastet, og rommet kan ikke brukes på flere måneder
2. Trær og busker. Sjenanse for utsikt og sol, eller som blir hugd ned ulovlig av naboen. Trærne var som en vegg, men naboen ville ikke gjøre noe:
Nabokrangel: Må hugge to trær og betale naboen 158.000 kroner
— Hvordan ville du forholdt deg til naboen om du ønsket at han skulle ta et tre?
— Da ville jeg begynt med en prat over gjerdet, forklart situasjonen og hørt om det var mulig å få gjort noe med det? Hvis man ikke kan bli enige synes jeg man kan spørre noen som har greie på naboloven, be dem vurdere saken. Har jeg grunnlag for å gå videre med dette? Alle kommuner har konfliktråd som kan hjelpe med frivillig megling. Enten blir man enige, eller så blir man ikke enige. Man kan gå videre til domstolene, forliksrådet og så videre, sier Anders Leisner, advokat i Huseiernes Landsforbund.
Sliter du med naboens trær? Det er to bestemmelser i naboloven som regulerer trær, ifølge Leisner.
1. - Det er en særbestemmelse om trær i naboloven, men den gjelder bare trær som det ikke er nevneverdig om å gjøre for treets eier å ha, sier Leisner.
Man kan altså ikke bruke særbestemmelsen om trærne har betydning for eieren, praktisk eller estetisk. I tillegg må treet være til særlig ulempe for naboene som vil ha det bort.
Da skal ikke treet være høyere enn tre ganger avstanden fra naboens hage. Men det skal ikke så mye til før det er nevneverdig om å gjøre å la treet stå.
— Det kan være treet er pent, at det har nytteverdi, eller at det er sentimentale årsaker til å la det stå. Men er trærne langt nede i skrenten holder det ikke at de er pene, sier Leisner.
2. - Hovedregelen i naboloven, som også gjelder om trær: Hvis eieren kan si at de vil ha treet fordi det gir ly eller skjermer for solen må man over på den generelle regelen i naboloven, sier Leisner.
Hovedregelen sier at ingen må ha noe på sin egen eiendom som er til urimelig skade eller ulempe for sine naboer.
Da må man vurdere ulike ting: Hva kan man gjøre for å rette opp skaden/ulempen? Hva slags ulemper er det? Hva slags ulemper må man forvente seg i området?
Bor du ved skogen er det for eksempel mange trær. Man skal også sammenligne egen situasjon med hva som er vanlig på lignende steder. Hvor mange trær kan man forvente seg i området?
Ved å vurdere ulike spørsmål som disse kommer man frem til en slags grense for hva man må tåle i sin situasjon.
— Det kalles «den naborettslige tålegrensen», og er basert utelukkende på skjønnsmessige vurderinger. Til syvende og sist er det en dommers skjønnsmessige vurdering som teller, sier Leisner.
- Tomten ble markedsført som lett bebyggelig, men det var den ikke:
Eiendomsmegler dømt til å betale kjøper 1,7 millioner i erstatning
3. Vedlikeholdsutgifter på privat vei.
Eksempel: To naboer i hvert sitt hus deler samme privat vei til hovedvei. Hvem har ansvaret for å fikse opp veien om asfalten blir ødelagt eller deler av veien raser ut i grøften? Hvem skal måke veien?
— La oss si at den ene bor 100 meter inn på veien, mens den andre bor 200 meter inn. Da er det naturlig at de deler veiutgiftene i den grad de har nytte av veien. Han som bor 100 meter inn har ikke nytte av de siste 100 meterne. Men kanskje han som bor 100 meter inn ikke har bil i det hele tatt, eller leier ut til en som også har bil? Kanskje en av naboene kjører med tyngre kjøretøy enn den andre? Dette er en kilde til endeløse diskusjoner, sier Leisner.
— Vedlikeholdsutgifter på privat vei kan være vanskelig å finne ut av. Men det kan i ytterste konsekvens løses med jordskifteretten. Hva man skal betale bør man bli enige om før man lager en felles vei. Man skal i utgangspunktet betale i forhold til hvordan man bruker veien. Alle som bruker en felles privat vei er et veilag som møtes en gang i året eller ved behov.
— Hva om én nabo vil legge asfalt?
— Da må man stemme i veilaget. Er man to stykker i veilaget, og den andre ikke vil ha asfalt, da blir det vanskelig å asfaltere. Er man flere blir det flertallet som bestemmer. Få hjelp fra en utenforstående som har greie på problematikken om man ikke blir enige. I ytterste konsekvens går man til jordskifteretten og ber dem finne en løsning, sier Leisner.