De samme scenene utspiller seg gang etter gang når foreldre er med de unge på visning.

– Det er som et skuespill. Når foreldre blir med studenten for å se på boliger går nesten alle inn i visse, faste mønstre, sier Thomas Wahl, daglig leder i Aktiv Eiendomsmegling Grünerløkka Torshov i Oslo til aftenposten.no.

Flere og flere studenter kjøper fremfor å leie. 17 prosent av studenter mellom 19 og 29 år oppgir at de eier boligen de bor i, opp fra 12 prosent fra året før,

De færreste klarer imidlertid å finansiere kjøpet på egenhånd, og fårhjelp hjemmefra i en eller annen form. Det bekrefter forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan.

– Unge stresser inn i boligmarkedet for å sikre seg bolig før prisene stiger enda mer. Det klarer de imidlertid ikke alene, og mye tyder på at flere og flere foreldre åpner lommeboken, sier hun.

På visning kommer derfor godt over halvparten av studentene sammen med en eller begge foreldre, forteller eiendomsmegler Wahl.

Ofte ser han rolletypiske fordelinger innad i familien.

Markedet er spinnvilt, mener megler.

— Fedre er så kjekke og greie

Mødre er gjerne praktikeren, ifølge megleren; er kjøkkenet stort nok, er det nok skapplass. Sikkerheten i området kommer også høyt på prioriteringslisten. Far går imidlertid ofte inn i den beskyttede machorollen.

– Fedre er uten tvil de som utpeker seg mest. De vil nok være litt kjekke og greie. Spesielt hvis det er datteren som skal kjøpe. Plutselig blir far både megler, rørlegger og snekker og skal prate ned prisen. Og så går gjerne datteren bak og synes det er litt kleint, sier Wahl, og legger til at han ofte observerer andre interessenter smile litt på visning over scenen som utspiller seg foran dem.

I far-sønn relasjonen er det imidlertid gjerne mer Gutteklubben Grei-tendenser, hvor det viktigste spørsmålet til sistnevnte i mange tilfeller er hvor TVen kan stå.

– Det spørsmålet har jeg aldri fått fra en jente, smiler megleren.

Leser du Ikea-katalogen?

INNTAR EN ROLLE. Thomas Wahl, daglig leder i Aktiv Eiendomsmegling Grünerløkka Torshov i Oslo, mener mange foreldre inntar spesielle roller når de er med barna sine på visning. Foto: Alexander Andersen

Ulike prioriteringer

– Vi er kanskje opptatt av litt forskjellige ting når vi ser på leiligheter, sier Ida Marie Holm (24) og ser smilende bort på faren Christian Hintze Holm.

Far og datter fra Nesodden er på visning i Sandakerveien på øvre Grünerløkka. Sistnevnte er på jakt etter et sted å bo når hun nå skal begynne på klinisk ernæring på Universitetet i Oslo. Det er imidlertid Christian Hintze Holm som skal kjøpe leiligheten.

– Jeg er nok mer opptatt av hvordan selve leiligheten ser ut, mens pappa vil ha god beliggenhet så den blir lett å selge videre, sier Ida Marie.

– Vi skulle i utgangspunktet ikke kjøpe, men når det er et så håpløst leiemarked og vi har muligheten til å låne på egen bolig, ble vi enige om at det var det beste alternativet. Så kan vi eventuelt selge når hun er ferdig med studiene, forklarer Holm, som i åtte år var ordfører for SV på Nesodden.

INVESTERING. Christian Hintze Holm og datteren Ida Marie Holm (24) er på jakt etter en bolig sistnevnte kan bo i under den kommende studietiden Foto: Anette Karlsen

Legger inn bud og løper på møte

Boligprisene i Oslo harikke hatt en sterkere økning i juli månedsiden 2003, ifølge tall fra Eiendom Norge. At flere og flere foreldre hjelper til med boligkjøpet, demper ikke presset på et allerede brennhett boligmarked. Det er ikke uproblematisk, ifølge forbrukerøkonom Reitan.

**Prisene

var 5,9 prosent høyere enn de var i 2015. Fortsetter utviklingen slik, antar Eiendom Norge at årsendringen vil være på 6,8 prosent.**

– Det kan bidra til et klasseskille, hvor kun de med rike foreldre får kjøpt bolig. Kommer man seg tidlig inn på boligmarkedet får man gjerne en helt annen økonomi og kjøpekraft enn de som kjøper senere i livet. Dette kan forsterke forskjellene ytterligere, sier hun.

I meglermiljøet ser de trenden, og forteller at det blir mer og mer vanlig for de mest kjøpesterke foreldrene å legge inn bud flere hundretusen over prisantydning for å riste av seg andre interessenter.

Jeg synes prisene er vanvittige, men så er vi jo med på å presse de opp selv. Jeg som student kunne aldri vunnet en budrunde mot pappa om jeg skulle kjøpt selv. Ida Marie Holm

– For et par uker siden kom en kar inn på visning i fullt treningsutstyr. Han slang inn et bud 500.000 kroner over takst for datteren, snudde på hælen og løp videre i møte. En kjekk og grei type med nesen litt i været, forteller Thomas Wahl.

– Han fikk jo ikke leiligheten en gang. Noen bydde over han, og da vi prøvde å få kontakt var han i møte og kunne ikke ta telefonen.

Har du tips om lignende saker? Send oss en epost!

— Blir lei av det tøffe boligmarkedet

Det lave tilbudet av boliger gjør ikke boligjakten enklere, og med studiestart nært forestående, kan utålmodigheten melde seg.

KONSEKVENSEN. Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, mener økte klasseskiller kan bli en konsekvens av at foreldre hjelper barna inn i boligmarkdet Foto: Nordea.

– Studenter er nok mer forsiktige i budrunden enn foreldre. Sistnevnte kjører mer på hvis det er de som byr på vegne av barna, forteller salgssjef i Nordvik og partners, Anders Andersen. – De står gjerne for lånet, og så begynner de å bli litt lei av å gå på så mange visninger. Da kliner de ofte til.

Administrerende direktør i Privatmegleren, Grethe Wittenberg Meier, har likevel stor forståelse for at foreldre som har mulighet til det, velger å «investere» i barna.

– Det er kombinasjonen av lav rente og forventning om høy prisvekst som gjør at langt flere ser det som lønnsomt å hjelpe barna inn boligmarkedet. Da blir det større etterspørsel og langt høyere priser.

— Kan føre til hodepine.

Kjøpte for 950.000 kroner over prisantydning

Ida Marie Holm er klar over problemstillingen.

– Jeg synes prisene er vanvittige, men så er vi jo med på å presse de opp selv. Jeg som student kunne aldri vunnet en budrunde mot pappa om jeg skulle kjøpt selv, sier studenten.

Tilbake på Grünerløkka og i Sandvikerveien valgte Holm-familien å gå hele veien for den 30 kvadratmeter store 2-romsleiligheten. Enheten med prisantydning på 1.800.000 kroner gikk til 2.750.000 kroner etter en tøff budrunde. Det siste og endelige budet stod Christian Hintze Holm for.

– Jeg synes jo det er skrekkelig dyrt. Jeg har litt blandede følelser. På en side er jeg glad hun nå har et utmerket sted å bo, samtidig som jeg egentlig ikke vil bidra til galskapen. Men med dette markedet tror jeg ikke vi kunne fått noe bedre for en lavere pris, sier Holm.

Skal du kjøpe bolig snart? Sjekk ut disse: