Silje Aasgrav
Alder: 31 år
Familie: Samboer
Bor: Justneshalvøya
Utdannelse: Master i landskapsarkitektur fra København (2013)
Aktuell: Ansatt som landskapsarkitekt i Rambøll i Kristiansand siden 2014.
Hva liker du best med jobben din?
– Det er fantastisk å få mulighet til å skape gode uterom som ivaretar folks behov. Det er spesielt givende når ting blir bygd etter mine tegninger, og jeg ser at det fungerer slik jeg har tenkt. For eksempel når det syder av glade barn på en lekeplass jeg har tegnet. Da kjenner jeg at jeg har en verdifull og viktig jobb.
– Vi må bygge smartere og mer kompakt
Hva er bakgrunnen for at du valgte denne utdannelsen?
– Jeg har alltid sett for meg at jeg vil drive med noe kreativt. Det var riktignok litt tilfeldig at det ble akkurat landskapsarkitekt, men jeg har alltid likt meg godt i naturen. Jeg hadde heller ikke studert lenge på Ås før jeg skjønte at jeg hadde valgt rett utdannelse. Etter å ha tatt en 3-årig bachelor der, tok jeg masteren i København, og det er jeg veldig glad for. Den kombinasjon med litt ulike tilnærminger til faget har vært nyttig i jobbsammenheng.
Hvordan er hverdagen til en landskapsarkitekt?
– Vi prosjekterer uterom og landskap i alle slags skalaer, så ingen dag er lik. Det kan være alt fra små lekeplasser og byrom, til landskapet og uterommene i tilknytning store leilighetsutbygginger eller avanserte veianlegg. Det varierer også hvor tidlig vi kommer inn i prosessen. Her lokalt har jeg jobbet mye med Kanalbyen. I dette prosjektet har landskapsarkitektene jobbet tett med arkitektene helt fra starten, og en slik arbeidsmåte gir nesten alltid best sluttresultat.
– Jeg elsker å skape gode løsninger for folk
Hvordan foregår samarbeidet mellom dere og arkitektene?
– Det varierer. Vi kan være engasjert direkte av arkitekten eller byggherre, og jobbe tett sammen med arkitekten fra begynnelsen. Andre ganger kommer vi seint inn i et prosjekt, og har mindre påvirkningskraft. Det beste er definitivt å jobbe i team med arkitektene fra starten av, og her spiller faktisk klimaendringene en stor rolle
Det er i dag krav til universell utforming, helst med terskelfrie innganger, og vi landskapsarkitekter vet for eksempel mye om hvor bygninger bør plasseres i forhold til overvann og for å unngå vanninntrengning. Det er et dilemma som kommer til å bli enda mer aktuelt framover, siden det forventes mer nedbør i tiden som kommer.
Betyr det at lovbestemte regler om universell utforming er en ekstra utfordring med tanke på klimaendringene?
– Ja, man kan godt si at regelverket innimellom står i veien for de reelle klimautfordringene. I framtida må vi kanskje finne oss i å heve inngangspartiet noe og heller planlegge inn velfungerende ramper. På den måten kan vi også unngå så store terrenginngrep. Det er i alle fall viktig å ikke bygge slik at klimaendringene er med på å gjøre større skader enn nødvendig.
Hvordan går du fram når du skal sette i gang med et nytt prosjekt?
– Jeg zoomer litt ut og analyserer omgivelsene og forholdene. Hvor går folk? Hvor kjører de? Er det kollektivtrafikk å ta hensyn til, og hva med sol og skygge?
Det er mange hensyn å ta, og det er samtidig viktig å skape utemiljøer som folk faktisk liker å bruke. Det tristeste er jo å lage noe som blir stående tomt. Så er jeg som nevnt veldig opptatt av dette med avrenning. Vi er nødt til å ta hensyn til vann når vi lager utemiljøer, uansett hvor det er. Vi kan ikke risikere flom inn i bygninger fordi vi ikke har undersøkt avrenningen godt nok på forhånd.
Er det andre ting det er spesielt viktig at landskapsarkitekter bidrar med?
– I de siste årene er det bygget mange boligfelt og utemiljøer med mye harde flater og lite vegetasjon. Det er synd, for det er ingen tvil om at vi har det best når vi omgir oss med det som er grønt og frodig.
Forskning har til og med vist at rehabiliteringstida for syke reduseres når de ser ut på grønne miljøer framfor rett i en bygning. Folk kjenner jo at det er avstressende og behagelig å være i naturen, mens det ofte oppleves kaotisk og hektisk i byene. Nettopp derfor må vi skape flere grønne pauserom i bymiljøene, og det er landskapsarkitektenes jobb å planlegge disse.
Har du noen flere tips til gode uterom?
– Min egen hage er et rent forsøksprosjekt hvor jeg har litt frirom, men generelt så lønner deg seg å lage en plan. Det er lurt å tenke hva man skal bruke uterommet til, og lage soner deretter. Kanskje vil du ha en lun plass hvor du kan sitte, eller kanskje det er smart med en plass som er skjermet når sola er sterk? Så er jeg opptatt av biologisk mangfold. Dessverre så er det mye naturlig vegetasjon som er fjernet i forbindelse med nybygg, så da må vi hjelpe naturen litt.
På hvilken måte bør man hjelpe naturen?
– Ved å skape frodige hager og uterom hvor humler, bier og andre insekter trives. Velg god jord, gjerne med kompost, så legger du et godt grunnlag for at planter og insekter skal trives. Det er et en stor utfordring i verden at antallet insekter synker, og det påvirker matproduksjonen vår.
Så selv om man ikke bør skaffe seg mer jobb i hagen enn man har kapasitet til, har vi samtidig et felles ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet i naturen. Når vegetasjonen er fjernet i forbindelse med utbygginger, må vi sørge for å plante det opp igjen.