Gården Gamle Helset ligger høyt i landskapet. Nedenfor breier Stadsbygd i Sør-Trøndelag seg ut.
Grønne jorder, velstelte hus og gårder og ikke minst: den bølgende blå fjorden.
Vi sitter i en låve hvor hundrevis av husdyr har hatt tilhold opp gjennom tidene. Nå er den omskapt til en bolig.
Grove bjelker strekker seg fra tregulvet opp mot taket.
Lyset flyter inn gjennom vinduene. Berører solide tremøbler.
Leker med gjenstandene i rommet: Bøker, kunsthåndverk og en og annen pyntegjenstand. En stor glassdør vender ut mot en nybygd veranda.
Utenfor, nede på fjorden, passerer Hurtigruten.— Vi kom til Norge i 1976, på slutten av hippietiden. Den første tiden bodde vi i bilen, sier Ingrid Becker og henter frem et bilde fra bokhyllen.
To langhårede unge smiler mot kamera. Det er de samme smilene, om enn noen tiår eldre, som møtte oss da vi en liten time tidligere ankom Gamle Helset.
De har aldri angret:
Slik så det ut før: - Folk sa til oss at vi måtte ikke finne på å kjøpe gården
Fra leie til eie
Axel forteller at de begge var utdannet kunsthåndverkere fra Tyskland og at de i noen år leide bolig i Trøndelag.
— Vi startet ganske snart opp med verksted. Da jeg begynte med stofftrykk trengte jeg mer plass. Tilfeldighetene ville ha det til at vi endte opp med å leie verkstedplass på låven på gården som vi nå eier, sier Becker.
Etter flere år som leietagere fikk de i 1983 lov til å kjøpe hovedhuset som lenge hadde stått tomt.
Det ble begynnelsen på en enorm jobb for å få gårdsbygningene opp på fote igjen.— I Tyskland er det ikke vanlig å eie boligen man bor i, men etter noen år i Norge så vi at venner og kolleger bygde hus. Da vokste tanken frem hos oss. Vi hadde blitt glad i atmosfæren på gården, men det var en rønne vi kjøpte, poengterer de to.
Axel hadde jobbet som frivillig i Fortidsminneforeningen, og fått sansen for hus med historie i veggene. Men at prosjektet skulle bli så omfattende visste de ikke da de gikk i gang.
— Det var ei skikkelig rønne fylt med rot og sarv. Til og med fylkesantikvaren rådet oss til å tenke oss om mange ganger før vi gikk i gang med et så stort prosjekt. Han poengterte at vi ikke var håndverkere, sier Axel og tilføyer: – Men vi er to praktikere!
- Vi lever drømmen her:
Block Watne-arvingen vil bli gammel på landet: Mens andre flytter til leilighet når de blir gamle, flyttet de til hytta
Deler med flereDet slitne og forfalne har forlengst måttet vike.
Gården har fortsatt den spesielle atmosfæren et sted som har levd i flere hundre år kan ha, men nå er det velstelte hus og en fantastisk hage som dominerer.
Tunet på Gamle Helset består av hovedhus, låve, mastu (matstue til grovere matlaging, red.anm.), stabbur og et steinhus.
Hovedhuset stammer fra 1799 og låven er bygd på i flere omganger.Steg for steg fikk de kjøpe flere hus, til de på 90-tallet satt med alle bygningene samt ti mål tomt.
Her har de jobbet, bodd og oppdratt tre barn. Nå har de begynt neste fase:
— Vi kjente ganske tidlig på at vi ville dele stedet med flere. Da vi bestemte oss for å lage bolig i låven solgte vi en av leilighetene i hovedhuset til noen gode venner av oss, en cellist og en kunstner. Så solgte vi stabburet til broren min som bor i Berlin, og mastua leier vi ut i perioder, sier Ingrid.
På den måten har de finansiert ombyggingen av låven og samtidig skapt mer liv på gården.
De har hele veien hatt lite penger å bruke på bygningene, men desto mer egeninnsats og kreativitet.— Dette stedet har en offentlighetsverdi. Derfor inviterer vi til workshops, konserter og kunstfestival gjennom året. Blant annet har vi de siste to årene inviterer ti kunstnere og musikere til å bo og skape verker på gården i en uke. Uken etter åpnes gården opp, alle som vil kan komme og se både gården og det de kreative gjestene har skapt, sier Axel og tilføyer:
— I tillegg arrangerer vi yoga- og qigongkurs og jeg tar imot klienter for kinesiologi-behandling.- Nå som jentene har flyttet hjemmefra er det godt med ny puls på gården. Den største gleden er å dele det vi har skapt med andre, supplerer Ingrid.
Midt mellom blokker og rekkehus:
Bor på en gård midt i storbyen: Skapte sitt eget hageunivers midt mellom blokker og rekkehus
HarmoniHun er tekstilutdannet men jobber nå mest med fletting.
Vakre flettekurver er bruksgjenstander i hjemmet deres, mens andre av hennes pilflettinger er integrert i interiøret.
Axels grafiske indigotrykk er sentralt plassert på flere vegger. Det hviler en ro over boligen deres. Farger og ting harmonerer.— Vi begynte med blanke ark, men det er utrolig hvor mye man kan lære seg, kommenterer Axel og fortsetter: – Vi tok utgangspunkt i det som var her, og restaurerte uten å gjøre store arkitektoniske grep. Men vi jobber jo begge med form og har et bevisst forhold til det.
At gårdsanlegget og hagen er styrt av noen med sterk formsans er åpenbart. Atmosfæren og roen sniker seg inn under huden. Det er nesten som vi ikke vil forlate stedet.
— Dere kan aldri selge denne gården! utbryter vi.
— Vi har ingen planer om å selge, men samtidig skal ikke husene binde oss fra å tenke nye tanker. Det er bare materielle ting, avslutter Ingrid innsiktsfullt.