Det allergiframkallende stoffet methylisothiazolinone (MI) er forbudt i kroppspleieprodukter som blir liggende lenge på huden, som for eksempel i ansiktskremer, body lotions og solkrem. Men i sjampoer og balsam kan du fortsatt møte på det allergiframkallende stoffet, advarer det danske Forbrugerrådet Tænk Kemi.

I en fersk gjennomgang av sjampoer og balsamer på det danske markedet, har de funnet at nesten hver fjerde sjampo inneholder MI, mens omtrent 25 prosent av alle balsam inneholder stoffet.

– Vi kan ikke akkurat si vi er overrasket. MI har gjennom mange år vært et svært utbredt konserveringsmiddel i kosmetikk og pleieprodukter som sjampo og balsam, kommenterer Stine Müller, prosjektleder i Forbrukerrådet Tænk Kemi.

– Økende problem

MI brukes blant annet til konserveringsmiddel iprodukter som inneholder vann, som kroppspleieprodukter, maling og rengjøringsmidler. MIs oppgave er å stoppe veksten av mikroorganismer – og for å hindre at produktene råtne og blir gamle. Men dessverre har stoffet også vist seg å ha en del uønskede allergene egenskaper, påpeker Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).

– Det er ingen tvil om at det er økning i antallet tilfeller av MI-allergi, sier Kent Hart, fagsjef for biologi og kjemi i NAAF.

Den tillatte bruken av MI er blitt sterkt begrenset i EU de siste årene, og det skyldes stoffets evne til å kunne gi allergi hos mennesker. MI er blant annet forbudt i produkter som ikke vaskes av, det inkluderer alt fra våtservietter, kremer, lotions til hårpleieprodukter som ikke skal skylles ut.

– Det betyr at det er færre produkter enn tidligere som inneholder stoffer og det er bra, fortsetter Müller.

Dersom du først utvikler MI-allergi, blir du ikke kvitt den.
NTB scanpix/Shutterstock

Blir ikke kvitt allergien

Dersom du først utvikler MI-allergi, blir du ikke kvitt den.

Vanlige reaksjoner er som ved annen kontaktallergi; eksemlignende rød hud, hevelser, blemmer, irritasjon, kløe, sprukken og væskende hud, gjerne på ansikt og hender.

Og dersom du har fått allergiformen, er det ofte kun små mengder som skal til, for at du reagerer på stoffet. Det kan for eksempel være nok å oppholde seg i et nymalt rom, siden innendørs maling gjerne tilsettes MI.

– Utfordringen med MI er også det at dersom MI-konsentrasjonen er høy nok, kan den utløse allergi gjennom lufta. Det gjør at man og må ha et fokus på å redusere bruken i andre produkttyper, som for eksempel innendørs maling, sier Hart.

Fagsjefen forteller at NAAF ofte får spørsmål hvilke produkter allergikerne skal være oppmerksomme på, men de har dessverre ingen oversikt som viser innholdet i alle MI-produktene på markedet.

– Men når det gjelder kosmetikkprodukter, så er disse alltid merket med innhold. Og

produsentene som tilsetter MI i kroppspleieproduktene sine, er lovpålagt å merke det i innholdsdeklarasjonen. Da vil det i så fall være beskrevet som methylisothiazolinone, forklarer han.

Müller i Forbrugerrådet Tænk sier at den sikreste måten å redusere risikoen for allergi, er å unngå alle typer kroppspleieprodukter med tilsatt MI, samt rengjøringsmidler og maling med dette.

– Det anbefaler vi at man gjør dersom man er opptatt av å redusere risikoen for allergi. Og når det gjelder sjampo og balsam er det heldigvis ganske lett å unngå MI-produktene, for det er mange sjampoer og balsam på markedet uten dette, sier prosjektlederen.

Ikke lett å fjerne helt

Hart i NAAF tviler på at det i dag er mulig å fjerne MI helt fra alle typer produkter.

– Fjerner man noe, så må man nesten erstatte det med noe annet, og det er et begrenset utvalg av tillatte konserveringsmidler tilgjengelig for produsentene.

Han sier det er viktig at kroppspleieproduktene tilsettes stoffer som gir dem god holdbarhet og kvalitet. Dersom en hudkrem for eksempel råtner, så kan den være farlig å bruke for personer med eksem – ved at de får infeksjoner i eksemet.

– MI ble i sin tid innført for å erstatte parabenene. Parabenstoffene har lenge slitt med et stygt rykte om å være hormonforstyrrende. De utgjør en stor gruppe kjemikalier, og mange års forskning har nå skaffet til veie veldig mye data om dem. Enkelte av parabenstoffene vet man med stor sikkerhet bør brukes med varsomhet, men for de øvrige parabenforbindelsene som er tillatt brukt i kosmetikk, så er grensene som er satt, ansett å være trygge. De parabenene som er godkjente for bruk i kosmetikk er svært lite allergiframkallende.

Fagsjefen mener at MI enn så lenge kan ha livets rett i enkelte bruksområder; i produkter som ikke kan påvirke mennesker direkte.

– Men til konservering av produkter beregnet for direkte kontakt med mennesker, så bør nok helst bruken reduseres sterkt eller avvikles helt, sier han.

Har blitt strengere regler for MI-bruk

Mattilsynet har foreløpig ingen data som viser eventuelle effekter av innstrammingen.

I februar 2017 ble det forbudt i EU/EØS å bruke MI i kosmetiske produkter som blir værende på huden – for eksempel i deodoranter, kremer eller våtservietter.

I juli 2017 ble det i tillegg vedtatt å redusere grensen for MI i produkter som vaskes av huden, som sjampo og balsam, fra 0,01 prosent til 0,0015 prosent.

– Regelendringen førte til at det siden april 2018 har vært et forbud mot å selge produkter som blir værende på huden med høyere MI-konsentrasjon enn 0,0015 prosent. Denne lavere konsentrasjonen er vurdert som trygg av EUs vitenskapskomité for forbrukersikkerhet, kommenterer Ingrid Stavenes Andersen, rådgiver ved seksjon for merking og kvalitet i Mattilsynet.

Mattilsynet har foreløpig ikke data som viser hvorvidt reguleringen har hatt noen effekt på å redusere antall personer som er som utvikler allergi ovenfor MI.

– Dette er nok fordi den strenge reguleringen i kosmetikk er ganske ny. Samtidig brukes MI i andre produkter forbrukerne blir eksponert for. Det blir spennende å se hvorvidt vi klarer å få redusert antall tilfeller av MI-allergi, sier hun.