Grunnprinsippet i ekteskapsloven er at ektefellene eier hver sine atskilte formuer og at de har selvstendig faktisk og rettslig råderett over disse.

Dersom den ene ektefellen eier en hytte eller en dyr bil ved ekteskapsinngåelsen står vedkommende fritt til å selge denne og bruke kjøpesummen på det vedkommende måtte ønske.

Ekteskapsloven beskytter

En ektefelle som alene eier boligen som tjener som ektefellenes felles hjem står imidlertid ikke fritt til å råde over denne. Ekteskapsloven inneholder regler som skal beskytte den «ikke-eiende» ektefelle ved at det kreves skriftlig samtykke til en rekke disposisjoner.

Gard Erik Garlie er advokat og partner hos Advokatfirma Wigemyr & co. Han arbeider i hovedsak med eiendomsjus. I denne spalten tar han for seg praktiske og nyttige temaer innenfor dette feltet. Har du forslag til temaer? Send en mail til geg@wigemyr.no. Foto: Liv-Unni Tveitane

En ektefelle kan følgelig ikke overdra eller pantsette en felles bolig uten samtykke fra den andre. Dette gjelder også disposisjoner over boliger som er knyttet opp mot en andel, aksje eller lignende, slik som borettslagsandel eller obligasjonsleilighet. Ektefellen kan heller ikke uten samtykke fra den andre inngå eller si opp en leieavtale som gjelder felles bolig.

I utgangspunktet vil rådighetsbegrensningen omfatte hele eiendommen og ikke bare selve boligen.

Separasjon og skilsmisse

Samtykkekravet vil også gjelde der den ene ektefelle har flyttet ut, for eksempel ved separasjon eller skilsmisse, så lenge det ikke ved skifte er avgjort hva som skal skje med boligen.

Disposisjoner som krever samtykke fra den andre ektefellen skal nektes tinglyst dersom skriftlig samtykke ikke foreligger. I skjøter og pantedokumenter må man krysse av for om overdragelsen eller pantsettelsen gjelder felles bolig og ektefellens signatur må i så fall påføres dokumentet som sendes til tinglysing.

Rimelig grunn

Hvis samtykke til en disposisjon nektes vil ektefellene kunne bringe saken inn for tingretten for avgjørelse. Tingretten skal gi tillatelse til disposisjonen med mindre den finner at det foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Hva som utgjør rimelig nektelsesgrunn beror på en konkret vurdering.

Her vil det bli lagt vekt på om disposisjonen vil gå på bekostning av den protesterende ektefelle og familiens rimelige behov for et husvære. På den annen side kan det eksempelvis være grunn til å selge en stor og dyr bolig i den hensikt å kjøpe en mindre bolig for å dekke kreditorkrav.

Dersom en ektefelle har foretatt en disposisjon uten samtykke kan den andre ektefelle kreve disposisjonen omstøtt ved dom, hvilket innebærer at den blir kjent ugyldig med tilbakevirkende kraft.