– Jeg brenner så vanvittig for fond-sparing, utbryter Berit Elve, kunderådgiver i Kvinesdal Sparebank og fortsetter:
– Fra du begynner å tjene din første kroner, bør du månedlig sette av et lite beløp i fond og spare til egen pensjon.
Elve presiserer at det selvsagt ikke finnes garantier for at fondsparing gir en enorm avkastning, for markedene går opp og ned. Men tenker man langsiktig – med sparing over mange tiår, mener hun at det skal gi god avkastning. For i gjennomsnitt er det slik at hvert tiår gir en avkastning på 11 prosent.
– Det er utrolig liten risiko når det skal stå i mange år. Og som jeg sier til de fleste unge jeg snakker med; du vil være så vanvittig fornøyd med fond-sparingen om 30-40 år!
Hun anbefaler å sette av et fast beløp i måneden.
– Setter du av 500 kroner i måneden fra du er ung, så bygger du opp en vanvittig god reservekapital, sier hun og legger til at det aldri er for sent å starte fond-sparingen. Og hun mener at det spesielt er unge mennesker og kvinner som trenger å høre dette.
– Alle damer bør spare til seg selv og sin egen situasjon, og ikke lene seg på det at «mannen tjener jo så godt», sier hun.
Er du støttemedlem?
Hans Jacob Brekke, kommunikasjonsansvarlig i Sparebanken Sør, er opptatt av at det finnes mange små og store ting i hverdagen, som kan justeres og igjen føre til bedre privatøkonomi.
Støttemedlemsskap er noe av det første han trekker frem.
– Er du medlem i en bokklubb, men leser ikke bøkene du betaler for? Abonnerer du på aviser eller magasiner som bare stables i bunker, før de havner i papiravfallet? Har du et medlemskap i et treningssenter, som ikke brukes til annet enn å gi dårlig samvittighet? spør han og forklarer at utgifter til slike løpende abonnement tilsammen blir mye. Det kan utgjøre en stor sum årlig.
– Du kan raskt spare inn noen tusenlapper på en gjennomgang og noen oppsigelser.
Det samme gjelder for TV-kanalpakker og abonnement på strømmetjenester som Netflix, TV2 Sumo og HBO Nordic.
– Og hvis du ser mest på strømmetjenester, trenger du kanskje ikke den tradisjonelle TV-kanalpakken i det hele tatt.
Les også Hva skjer om du taster feil kontonummer eller KID-nummer i banken?
Bil er et stort pengesluk
Kjører du bil til jobben, kan du også vurdere om du egentlig må gjøre det. Kanskje du heller kan sykle, kjøre sammen med naboer, kjøre elbil eller ta bussen?
– For arbeider du i en by med parkeringsavgifter og bomringer til og fra arbeidsplassen, er det veldig dyrt å ta bensin- eller dieselbilen til jobb hver dag, sier han.
– Du kan for eksempel spare tusenlapper hver måned på å sitte på bussen fremfor å kjøre egen bil.
Men må du kjøre bil, kan det være mye å spare på å fylle tanken søndag ettermiddag og kveld eller mandag morgen. For i løpet av mandagen hopper literprisen gjerne opp med en krone eller to.
Kutt i de dyre hverdagsvanene
Brekke har en rekke tips til andre hverdagsvaner som kanskje koster lite hver for seg, men som blir store utgiftsposter over tid. Om du kutter ut eller kjøper litt mindre av en fast og kanskje unødvendig ting, kan det bety en del i det lange løp.
– Én tjuepakning med røyk til 95 kr hver dag koster 34 000 kroner i året.
Én kjøpekaffe til 40 kroner hver eneste arbeidsdag, blir til 9200 kroner i et normalt arbeidsår, sier han og fortsetter:
– Og to chipsposer i uka blir fort 3100 kroner i året. Dyrt blir det også å kjøpe en pakke tyggis til 15 kroner annen hver dag. For det blir 2700 kroner årlig i tyggisutgifter, sier han.
Brød er en annen utgift som fort blir til mye penger. Kjøper du for eksempel brød til 30 kroner hver eneste dag, blir det nesten 11 000 kroner hvert år.
– Baker du det selv, kan du få brød for én tiendel av prisen, sier bankmannen.
Og dersom du også tar med egnbakt brød i matpakken, fremfor å kjøpe mat i kantina på jobben, finnes det ytterlige muligheter for sparing.
– Akkurat hvor mye du sparer, kan du enkelt regne ut med denne formelen: Pris i kantina eller butikken eller kafeen \* 230 arbeidsdager = lunsjkostnadene, forklarer han.
Sjekk bank og forsikring
Brekke anbefaler å regelmessig ta en sveip gjennom både bank- og forsikringsbetingelsene. Sjekk om du er dobbeltforsikret eller om du betaler for forsikringer du ikke har behov for.
– Avdrag og renter på boliglånet er ofte en av de største utgiftspostene du har.
Ta en prat med din bankrådgiver for en gjennomgang av ditt kundeforhold og sjekk om du har de beste betingelsene du kan få, sier han.
– Og får du regelmessige regninger fra et selskap, bør du ordne det slik at du får regningene digitalt via eFaktura og med automatisk trekk, så kalt Avtalegiro.
Da slipper du fakturagebyret, som ofte ligger på rundt 45 kroner per faktura.
Les også To av tre betaler for mye for strømmen
Vær utro mot strømleverandør
– To av tre husstander har ikke byttet strømleverandør de to siste årene. Og dermed betaler veldig mange altfor mye for lys og varme, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.
De kundene som er aktive forbrukere og som er villige til å bytte strømleverandør ofte, får de beste prisene. Det er fordi leverandørene konkurrerer om kundene, og gir nye kunder gode tilbud.
– Det er derfor grunn til å tro at forbrukere som ikke har byttet på en stund, eller aldri har byttet, sitter på de dyreste avtalene, sier Heidi Kvalvåg, seksjonssjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Sjekk derfor om du kan få billigere strøm fra en annen leverandør, eller et nytt tilbud fra din nåværende leverandør.
Hans Jacob Brekke er klar over at noen av sparetipsene er enklere å gjennomføre enn andre.
– Noen krever mer tid og viljestyrke. Du må se hva som passer deg og din hverdag, avslutter han.
FAKTA
Dyre, unødvendige vaner?
Om du kutter ut eller kjøper litt mindre av en fast og kanskje unødvendig utgifttspost, kan det bety en del i det lange løp. For eksempel:
Én tjuepakning med røyk (95,-) hver dag koster 34 000 kroner i året.
Én kjøpekaffe (40,-) hver arbeidsdag (230 dager) koster 9 200 kroner i året.
To chipsposer (60,-) i uka koster 3 100 kroner i året.
Én pakke tyggis (15,-) annenhver dag koster 2 700 kroner i året.
Kilde: Sparebanken Sør