Kvinner vet generelt sett mindre om økonomi og finans enn det menn gjør. Det viser en fersk kartlegging fra Agderforskning.
– Det er veldig overraskende. Norge er regnet som ett av de landene som har kommet lengst når det gjelder likestilling, men likevel har vi relativt store ulikheter i finansiell kompetanse, sier professor Ellen Katrine Nyhus, som er ansvarlige for undersøkelsen.
Også Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand har lagt merke til forskjellene.
– Det er nok dessverre sånn at kvinner viser litt mindre interesse for privatøkonomi enn menn, spesielt lån og langsiktig sparing. Denne tendensen ser vi både i spørreundersøkelser og i møter med par og kunder.
Et typisk mønster er at menn har kontroll på de store avtalene som for eksempel boliglån og forsikringer, mens kvinnene tar seg av daglige innkjøp og mindre utgifter.
– Men når det er sagt, det er selvsagt mange kvinner som er veldig flinke med privatøkonomien sin, legger hun til.
Les også - Spar penger ved å gjøre dette, råder banken
– Selvsagt skal jeg ha oversikten!
Tina Ueland (27) er en av disse. For i hennes hode har det alltid vært enkelt; selvsagt skal hun ha oversikten over privatøkonomien.
– Ja, jeg er økonomisjefen hjemme hos oss. Jeg er veldig bevisst rundt økonomi og jeg har behov for kontroll, sier hun og nevner i samme slengen at oppgaven falt naturlig på henne, også fordi hun profesjonelt har økonomistyring i jobben som kontorleder i advokatfirmaet Sylte.
Tina har samboer, og sammen eier de to en enebolig i Kristiansand. Som husholdningens økonomisjef har hun kontroll på lån og regninger. Det er hun som fordeler penger og sørger for at regningene blir betalt.
– Vi har et system der alle lønninger går til en felles konto. Jeg har administrert den slik at vi trekker faste beløp som skal dekke avtalegiroene på regningskonto og boliglån, forklarer hun og fortsetter:
– Deretter overfører jeg et fast beløp til hver vår konto. Vi får samme beløpet, det skal være nok til småkjøp i hverdagen.
Restbeløpet blir stående igjen på lønnskonto, det skal dekke løpende utgifter som klær og mat.
– Samboeren min ser at jeg har god kontroll, så han lar meg råde over økonomien. Jeg tror han synes det er deilig å ikke måtte tenke på det, sier hun.
Les også Hva skjer om jeg taster feil KID nummer i banken?
– Flere bør gjøre som Tina!
27-åringen får ros av Sveinung Hedding-Valvik, banksjef i DNB Vest-Agder.
– Flere damer bør gjøre som Tina, og komme sterke på banen når det gjelder privatøkonomien. Det er viktig at man forstår sin egen økonomi og tar kontroll, sier han.
Hedding-Valvik har vært Tinas rådgiver i etableringsfasen, blant annet da hun skulle ut i boligmarkedet for første gang. Og når det i årenes løp har dukket opp ting rundt privatøkonomi som Tina har lurt på, har hun alltid oppsøkt svarene. Som for eksempel ved å ringe banken etter råd.
– Ja. Og da jeg skulle kjøpe min første bolig, ringte jeg banken hver eneste gang jeg hadde sett et spennende prospekt, for å høre hva de syntes. Jeg var veldig redd for å overfinansiere, mimrer hun og legger til at hun alltid liker å forsikre seg om at hun ikke gjør blemmer.
– Det gir meg en større økonomisk frihet ved å ha kontroll på inntekter og utgifter.
Avtaler i bunn
Før Tina og samboeren skulle flytte sammen, var Tina opptatt av at de skulle diskutere seg gjennom prinsippene for deres fremtidige fellesøkonomi. Da det var gjort, signerte de kontrakter og avtaler. Det mener hun har gitt dem et godt utgangspunkt for et ryddig samboerforhold.
– I etterkant har vi sluppet å diskutere ting, fordi vi har hatt så klare og tydelige rammer på hvordan vi skal ha det. Dersom vi mot all formodning skulle avslutte samlivet, vet vi begge to hvordan verdiene skal fordeles.
I jobben har hun sett nok av mennesker som ender opp med store regninger til advokat samtidig som fordelingen ikke ble slik de hadde forventet.
Hedding-Valvik i DNB nikker gjenkjennende. Han mener også det er uhyre viktig at samboere har gode avtaler i bunn for privatøkonomien sin.
– Snakk om økonomi og prioriteringer. Lag samboeravtaler og ektepakter, slik at dere har tydelige rammer dersom forholdet skulle ryke. For eksempel, kvinner er ofte flinkere til å spare enn menn, og da er det viktig at denne egenkapitalen forblir deres ved et eventuelt brudd, sier han og fortsetter:
– Eller, dersom en av partene velger å være hjemme med småbarna et år eller to, kunne det kanskje være lurt å sette opp en avtale at han eller hun får kompensert pensjonssparingen i hjemmeperioden.
Les også Få kjenner til dette skattefradraget
– Begge bør ha tilgang
Forbrukerøkonom Picard mener det er greit at en i parforholdet har ansvaret for at regningene blir betalt fra regningskontoen. Det kan være både praktisk og ryddig å gjøre det slik.
– Men jeg mener at begge bør ha tilgang til kontoen slik at den andre kan ta over hvis noe skjer, sier hun.
Begge bør ha oversikt over gjeldssituasjonen, både boliglån og eventuelle andre lån, og være med på å ta de store økonomiske avgjørelsene.
Picard tror det er lurt at man snakker sammen om økonomi med jevne mellomrom, for eksempel ved å sette av en time en fast dag i måneden hvor man har økonomi på agendaen, legger planer og går gjennom utgiftene for neste periode.
– Jeg anbefaler at de som har økonomi til det, eier bolig sammen, helst omtrent like mye hver, og bidrar like mye til andre fellesutgifter.
Men hvordan man fordeler utgifter seg i mellom, finnes det ingen fasitsvar på, mener forbrukerøkonomen. Det viktigste er at begge parter er med på å betale både for det løpende forbruket og for de mer varige verdiene.
– Spesielt viktig er dette for samboere, fordi anskaffelser underveis i forholdet ikke automatisk blir felleseie hvis bare en har betalt for dem, avslutter hun.
FAKTA:
Hold oversikten:
Opprett en felles regningskonto. Skaff dere oversikt over alle faste månedlige utgifter, men legg også sammen alle utgiftene dere vet kommer i løpet av et år: strøm, studielån, internett, treningssenter, barnehage, husleie og lisens – kort sagt alt dere vet dere skal betale i løpet av året. Del beløpet på 12 måneder, og dere vet hvor mye dere bør overføre fra lønnskonto til regningskonto hver måned. På denne måte er det alltid penger til å betale regningene i tide.
Spar:
Sett av litt penger til sparing hver måned. Disse pengene skal være til hjelp til uforutsette utgifter. Ha et fast sparetrekk fra konto den datoen inntekten kommer inn for å sikre jevn sparing hver måned.
Felles konto:
Man trenger ikke å ha en helt felles økonomi, men opprett gjerne en felleskonto til mat og andre innkjøp dere er sammen om. Dere blir enige om hvor mye dere skal overføre til disse kontoene hver måned. Begge parter bør disponere kontoene slik at begge har mulighet til å følge med på forbruket underveis, og til å betale regninger. Det kan være lurt å ha hver sin lønnskonto, som man selv har full råderett over.
Forsikringsjungelen:
– Gå gjennom hvilke forsikringsordninger dere har privat og gjennom arbeidsgiver. Sett dere inn i hva som vil skje med familieøkonomien hvis den ene blir arbeidsufør eller faller fra. Det er litt vanskelige, men viktige temaer, og en pensjons– eller forsikringsleverandør kan hjelpe med dette. Par som har barn bør ha en livsforsikring som gir utbetaling ved død. Det sørger for at de etterlatte ikke får store økonomiske problemer oppe i en allerede vanskelig situasjon.
Kilde: Forbrukerøkonom Kristina Picard, Sveinung Hedding-Valvik