I mang et kjøkken står gamle isbokser og rømmebegre stablet sirlig, klar for tjeneste når middagsrester og annen mat trenger midlertidig oppbevaring.
Men ifølge Mattilsynet bør man resirkulere gammel, tom, engangsemballasje som isbokser, bærkurver, smørbokser, yoghurtbokser og rømmebegre. De bør definitivt ikke brukes til å oppbevare andre mattyper i, råder de.
Det er to viktige grunner til dette. Den ene er at slik emballasje i utgangspunktet er ment til engangsbruk. Den andre er at emballasjen ikke nødvendigvis er egnet til å være i kontakt med annen mat enn det boksen eller begeret opprinnelig var fylt med. Brukes emballasjen til noe den ikke er ment til, kan den gi fra seg kjemiske stoffer som kan virke helseskadelig på oss.
Mattilsynet anbefaler at man heller kjøper inn et lite lager av plastbokser som er spesielt beregnet for flergangsbruk – og for oppbevaring av mat.
Les også:
Har barnet ditt helseskadelige leker på rommet? Slik sjekker du!
Ikke oppbevar brødet i handleposen
Mattilsynet er også tydelig på at det ikke er lurt å oppbevare brød i handleposer fra butikken.
Det er fordi disse ikke er laget for å være i direkte kontakt med matvarer.
Mange plastposeleverandører lager handleposer av resirkulert materialer, og de kan gi fra seg uheldige fremmedstoffer til maten, opplyser de.
)
Sjekk emballasjen
Det er sjelden at en og samme type matemballasje egner seg til alle typer mat, og til bruk ved alle temperaturer. Det er for eksempel ikke alle plastmaterialer som tåler en runde eller to i mikroovnen. Og bruker man plastbeholderne til noe de ikke er konstruert for å tåle, kan de avgi helseskadelige stoffer.
Les også:
Sjekk om du har farlige, tilbakekalte produkter hjemme
Så når du skal bruke plastemballasje, bør du sikre deg at emballasjen egner seg til formålet. Det kan du enkelt gjøre ved å studere merking av emballasjen, ifølge Matportalen. Dersom den er egnet for å være i kontakt med mat, skal den være merket med det.
Glass- og gaffelsymbolet er ett av flere merkealternativ. Det er vanlig å bruke på skåler, bokser, begre og esker av plast. Symbolet er en forsikring om at emballasjen er beregnet til å være i kontakt med mat og drikke.
Men merkingen kan også ligge i varebetegnelsen eller i beskrivelsen av emballasjen. Er plastposen kalt ”brødpose” eller plastbegeret merket ”for mat” eller ”for næringsmidler” skal det være en forsikring om at emballasjen er velegnet.
Er emballasjen uegnet til oppbevaring av mat, trenger den ikke å være merket med det.
)FAKTA:
Dette kan du gjøre for å unngå helse- og miljøskadelige stoffer i matemballasje
Bruk emballasjen til det den er beregnet for, som oppvarming, frysing og så videre.
Bruk emballasje som er egnet for å komme i kontakt med mat. Se etter glass- og gaffelsymbolet eller tekst som sier at det er egnet for mat.
Velg svanemerkede produkter dersom det er mulig.
Det kan være lurt å velge glass framfor plast når det er mulig. Plast avgir generelt mer helse- og miljøskadelige stoffer enn glass.
Det sikreste er å bruke ferske råvarer og lage maten fra bunnen når det er mulig.
Det er produsentene som har ansvaret for at materialene de bruker i emballasje, er trygge i bruk og ikke inneholder helseskadelige stoffer som kan overføres til maten.
Kilder: Matportalen, Mattilsynet, Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet