— Vi legger nok ned rundt 500 arbeidstimer her hvert år. Det går mye tid til restaurering av bygninger og vedlikehold av skog og mark. Vi holder på fra morgen til kveld, men likevel slapper vi veldig av her. Dette er fristedet vårt, sier ekteparet om småbruket Lars Kollerøs arvet for 15 år siden.
Da så det falleferdig ut på gården ved den lange, smale innsjøen Langen i Akershus.
Våningshuset, vognhuset, stabburet, redskapshuset, fjøset og låven har i ettertid blitt rehabilitert – og det mest forfalne er blitt gjenreist fra ruiner.
Det aller meste er i dag tilnærmet slik det så ut der i gamle dager.
— Vi pusser opp i den stilen som var. Det skal være nøkternt og gammeldags her, fastslår de. Dagen etter at familien ga opp husdrømmen, kom drømmetomta for salg:
Luftig på landet
Hovedhus fra 1600-tallet
Det heter seg at Tøyen hovedgård, som ligger i Botanisk hage i Oslo, sannsynligvis er den eldste bevarte tømmerbygningen i Oslo og Akershus – utenom tilflyttede bygninger, som dem på Norsk Folkemuseum.
Den eldste delen av Tøyen hovedgård er fra 1679.
Deler av våningshuset på Kollerøys i Ski – der småbruket til Lars og Marianne Kollerøs befinner seg – er også fra slutten av 1600-tallet, forteller ekteparet.— Jeg vet ikke nøyaktig hvilket år den eldste delen ble bygget, men bestefar sa alltid at dette huset var den eldste bevarte tømmerboligen i Oslo og Akershus. Det er i hvert fall en av de eldste tømmerbygningene i Oslo-området, fastslår Lars Kollerøs.
Innvendig er det meste som det var da hans forfedre bodde der.
Blant de største forskjellene er innlagt vann og strøm, noe som ble gjort en gang på 1900-tallet.
På 1800-tallet fikk dessuten huset to etasjer, samt et tilbygg med gang og en trapp opp til andre etasje.— Vi måtte bytte gulvene i to rom i første etasje, blant annet på kjøkkenet. Der var gulvplankene helt råtne. Vi valgte å legge furugulv, som står godt til den gamle stilen. I stuen tror vi det er det opprinnelige gulvet, altså at gulvet er mer enn 300 år gammelt, sier Marianne Kollerøs.
Men den er ikke solgt:
Dette er årets mest populære bolig
Utekjøkken, utedo, utedusj
Det er imidlertid utendørs – på gårdstunet, i hagen, i skogen og ved vannkanten – de oppholder seg mest når de tilbringer dager på gården.
De er der stort sett bare fra mai til september, og plukker bær, sopp og annet spiselig fra hage og utmark.
Bak vognhuset bygde Lars og Marianne utekjøkken, blant annet med langbord og vedfyrt pizzaovn.
Langbordet er plassert over en rørovn, som sørger for behagelig temperatur når sommerkvelden ikke er så varm som man ønsker den.Rundt det delvis åpne utekjøkkenet gir flere gamle sprossevinduer utsyn til innsjøen, der kajakkpadlere og sportsfiskere i robåter glir fredelig forbi hver eneste dag i sommerhalvåret.
På den andre siden av vognhuset ligger gårdens eneste do, en utedo, som dermed ikke er et brudd med den tradisjonelle stilen.
Nedenfor utekjøkkenet er Lars og Marianne i gang med et prosjekt av den mer moderne typen: En platting med vedfyrt stamp og en tilhørende utedusj med varmt og kaldt vann.— Litt luksus må vi jo ha, smiler de.
Den gamle utedusjen synger nemlig på det siste verset.
Den ble for øvrig plassert på et ganske så vindutsatt sted, og vannstrålen fyker utenfor dusjveggene når det blåser lett bris.
Den feilen skal de ikke gjøre igjen.
Klippet ut og puslet sammen biter av post-it-lapper til han var fornøyd:
Han planla hytta på post-it-lapper
«Ny» låve fra Hallingdal
Stabburet, som er fra 1827, er det nyeste av byggverkene på gården.
Da er ikke de tre gjenreiste bygningene regnet med. Redskapshuset måtte gjenoppbygges for noen år siden.
Det samme måtte gjøres med grisefjøset, som Lars laftet sammen med sønnen sin – bare for moro skyld, for å se om de klarte å lafte sånn noenlunde bra.Tak og vegger i den ene delen av låven hadde rast sammen da de overtok gården i 2001. I dag er låven den mest eksklusive bygningen på gården, med storkjøkkenløsning, to ildsteder og bordplass til cirka 40 personer.
— Vi har to årlige fester her – 4. juli med amerikansk vri og en høstfest med pinnekjøtt, forteller de.
Den «nye» delen av låven ble bygget opp av laftetømmer fra en gammel stue fra Ål i Hallingdal.
Peisen, som Lars har murt opp selv, er en kopi av ildstedet i en av bygningene på Norsk Folkemuseum.
I den andre delen av låven står småbrukets viktigste redskap. Det er en Massey Ferguson-traktor fra 1961. Den fant de på Finn.
Men det er disse boligene vi vil ha: - De fleste kjøper ikke småbruk
— Vi er «finnianere». Nesten alt vi trenger til gården – dører, vinduer, bølgeblikkplater, tømmer, møbler og mye annet – er kjøpt på Finn. Hele gården er stort sett bygget og innredet med brukte gjenstander som har fått plass sammen med det som var her fra før, forteller Marianne.De kjøper til og med høner til småbruket via Finn. Om somrene går hønene rundt på tunet, og om høsten gir de dem bort til bønder som vil ha dem.
Hagestuen har blitt populær:
Sjarmerende hagestue ved siden av huset: - Vi har funnet mye på retrobutikker og på Facebook
Skal gi bort butikker
Til daglig driver Lars og Marianne Kollerøs distributørselskapet og nettbutikken LAMA.
De designer og importerer interiørgjenstander, som små møbler, lamper, lyslykter, matter og tekstiler.
— Gården er absolutt ikke noe showroom for LAMA, men naturlig nok er det noen av våre gjenstander her og der, på steder der de passer inn, sier hun.De har, og har hatt, flere andre prosjekter og foretak.
De eier eksempelvis interiørbutikkjeden Annen Etage, men de er nå i ferd med å gi bort butikkene til dem som driver dem.
Regjeringen vil forenkle — det kan bli dyrt: Stor drøm og stor uenighet om småbruk
Én av betingelsene er at butikkene går med et visst overskudd i fem år.
— For noen år siden fant vi ut at vi hadde litt for mange prosjekter å holde styr på. Derfor bestemte vi oss for å legge en plan for Annen Etage sammen med dem som driver butikkene. Den første av de fem butikkene klarer sine mål i år, og den andre ser ut til å klare målene til neste år, forteller Lars og Marianne.
Hva ekteparet skal bruke nyvunnet fritid på, er delvis avgjort.
Det innebærer blant annet litt mer tid til forefallende arbeid på småbruket ved Langen i Ski.— Vi har jo bare denne gården til låns. Vi elsker dette stedet, og vil levere det videre til neste generasjon i litt finere stand enn da vi fikk det, fastslår de.