Lys i gammelt verksted

Nesten 130 år etter at snekkermester Nikolai Tjensvold startet verksted i Kongsgata 34, henger atter en gang lukten av nykappet tømmer mellom de gamle veggene.

Publisert: Publisert:
  • Hjørdis Halleland Mikalsen

Matthew Coutts (37) stryker hendene over et stykke fransk valnøttre.

– Dette verkstedet har en vidunderlig sjarm og mye naturlig lys. Rett og slett en trearbeiders drøm, sier han.

Utenfor verkstedet skinner vintersolen og løfter støvet opp fra det gamle, malte gulvet. Fra taket henger Matthews signaturmøbel, «The swallow chair». Svalesstolen.

Svanestolen svever over rommet. Dette eksemplaret er det aller første han lagde. Foto: Fredrik Refvem

Eksemplaret i taket er den aller første utgaven. Et møbel som tidligere har vunnet en designkonkurranse i Matthews hjemland, England. I mai er han invitert til å vise stolen på en prestisjetung designmesse i New York.

Tidløs skjønnhet

– Jeg brenner for å skape unike møbler som preges av tidløs skjønnhet. Materialvalg er viktig for meg, og jeg liker å bruke lokalt tre når det er mulig, sier den unge møbeldesigneren.

Han han sitter på et eksemplar av stolen som er laget i teak fra en gammel dør. Sete og rygg er trukket og håndsydd med mykt skinn. Han bruker rundt åtte dager på en stol, og hvert enkelt eksemplar er unikt.

Matthew er utdannet innen tradisjonell møbelsnekring og hadde startet eget møbelverksted i Cornwall da han fant kjærligheten i stavangerjenta Miriam Cave. Paret flyttet til Stavanger, og i 2016 fikk han muligheten til å få leie verkstedet i ærverdige Kongsgata 34 like ved Breiavatnet. Han lager møbler både til private kunder og til næringslivet.

  1. Et stykke fransk valnøttre skal bli til et 70 kilo tungt kors som skal stå i Haugesund Misjonskirke. Foto: Fredrik Refvem

  2. Skjønnheten ligger i detaljene. Foto: Fredrik Refvem

  1. Matthew Coutts forbløffes stadig over materialet han jobber med. Foto: Fredrik Refvem

  2. Velbrukt verktøy på gamle vegger. Foto: Fredrik Refvem

  1. Godt verktøy er halve jobben heter det. På verkstedveggen henger et fint utvalg. Foto: Fredrik Refvem

  2. Mye av tegnearbeidet skjer digitalt, men av og til foretrekker han tegnebordet på loftet når møbler skal designes. Foto: Fredrik Refvem

– Jeg designer møbler som fremhever håndverk, utført med tradisjonelle metoder. Jeg liker å lage møbler som folk tar vare på og som en dag vil gå i arv.

Matthew klargjør sagen. Trestykket med fransk valnøttre skal bli til et kors. To meter høyt og 70 kilo tungt. Når det er ferdig, skal det stå i Haugesund Misjonskirke. Han har allerede laget et lignende til bønnerommet i IMI-kirken på Tjensvoll.

Verksted i 1892

– Dette verkstedet er et godt sted å arbeide. At dette også for nesten 130 år siden var møbelverksted er til stor inspirasjon, sier han.

Det var snekkermester Nikolai Tjensvold som bygde verkstedet i 1892. Nikolai var godt kjent i Stavanger for sitt utmerkede håndverk og mottok Kongens fortjenestmedalje i gull i 1923 for sin fagkunnskap og sitt bidrag til lokalsamfunnet. Møblene hans finnes fremdeles i flere stavangerske hjem.

Huset eies i dag av Nikolai Tjensvolds tippoldebarn, brødrene Ola og Bjarne Helland.

  1. Det var snekkermester Nikolai Tjensvold som bygget det vakre huset i Kongsgata. Eiendommen er fortsatt i familiens eie. Foto: Fredrik Refvem

  2. Huset i Kongsgata består av tre bygg og har huset alt fra advokatkontor til systue. Foto: Fredrik Refvem

  1. Hovedhuset er bygd i sveitserstil med kraftige, ornamenterte pilastre på hjørnene. Foto: Fredrik Refvem

  2. Huset har utsikt mot Breiavatnet i hjetet av Stavanger. Foto: Fredrik Refvem

– Faren vår, Paul John Helland, vokste opp her. Det er han og vår mor som skal ha æren for at huset er blitt tatt så godt vare på. Han var eier av huset i 40 år inntil min bror og jeg overtok i 2015. Far var opptatt av at huset skulle bli i familien og har avslått flere tilbud om å selge i årenes løp, sier Ola.

Systue og advokatkontor

I 2017 mottok familien Verneprisen fra Stavanger kommune. Eiendommen består av tre bygg: hovedhuset hvor familien bodde, verkstedet hvor Nikolai jobbet og et sjarmerende lysthus i hagen.

Nostalgisk møblement i Lysthuset, som skal ha blitt bygd hele 58 år før de andre bygningene. Foto: Fredrik Refvem

Hovedhuset er bygd i sveitserstil, med en symmetrisk komposisjon der vinduene i annen etasje har gavlformede frontoner og hjørnene markeres av kraftige, ornamenterte pilastre.

  1. Nøyaktighet er en dyd for en møbelsnekker. Foto: Fredrik Refvem

  2. «The swallow chair». Svanestolen. Hvert eksemplar er unikt. Foto: Fredrik Refvem

  1. Matthew Coutts brenner for å skape møbler preget av tidløs skjønnhet. Foto: Fredrik Refvem

  2. Det er 130 år siden det sist var snekkerverksted her. Foto: Fredrik Refvem

Det åttekantede lysthuset ligger vendt mot Breiavatnet og skal ha blitt bygd hele 58 år før de andre bygningene, trolig fordi det tilhørte naboeiendommen. I årenes løp har verkstedet hatt ulike funksjoner som konditori, systue, auksjonslokale, pianobutikk og advokatkontor.

I tillegg har huset hatt en fiktiv leieboer. Det var nemlig i dette huset forfatter Einar O. Risa la deler av handlingen i boken «M. Kanne & Søn» som i 2010 var en del av «Hele Rogaland-leser»- prosjektet.

Måtte være en møbelsnekker

– Det er fascinerende å tenke på all historien som sitter i disse veggene. Dagens eiere gjør en flott jobb i å ta vare på bygningene, sier Matthew.

Da Nikolai drev verkstedet, var det på det meste 15 mann i arbeid der. I dag er det bare Matthew.

– Da vi skulle leie ut verkstedet, var vi fast bestemt på at leietaker skulle være en møbelsnekker. Hvis ikke, fikk det heller stå tomt. Det er viktig for oss å videreføre tradisjonen i huset. Dessuten er vi opptatt av å støtte opp om små, uavhengige bedrifter. Møbelsnekkere er det ikke mange igjen av. Derfor er det ekstra stas for oss at vi har fått Matthew i hus. Han er i tillegg usedvanlig dyktig. Tippoldefar Nikolai ville vært stolt, sier Ola Helland.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Bolig
  2. Stavanger
  3. Møbler